Det avgjørende slaget ved Dybbøl skanse, malt av Jørgen Valentin Sonne.
Den dansk-tyske krig var en krig i 1864 mellom Danmark på den ene siden og Preussen og Østerrike på den andre, om hertugdømmene Slesvig og Holstein. Krigen endte med at Danmark, etter diplomatisk og militært nederlag, måtte gi fra seg kontrollen med hertugdømmene.
Den andre slesvigske krig
Før krigen var hertugdømmene Slesvig og Holstein forent med Danmark, slik at den danske kongen var hertug over Slesvig og Holstein. Holstein var i tillegg knyttet til det tyske forbund. Motsetningene mellom dansker og tyskere tilspisset seg i 1840-årene, og i etterdønningene av februarrevolusjonen i 1848 førte tyske nasjonalistiske strømninger til opprør i hertugdømmene. Danmark forpliktet seg i 1850 til ikke å knytte Slesvig til kongeriket.
I 1863 gjorde Danmark et nytt forsøk på å innlemme Slesvig i kongeriket gjennom en ny forfatning, «novemberforfatningen», utarbeidet av Orla Lehmann. Denne utfordrende politikken ble gjennomført av nasjonalliberale krefter i Danmark og undertegnet av den nye kongen Christian 9.
Danskene hadde håpet på støtte fra Sverige-Norge og muligens Storbritannia eller Frankrike, men den diplomatiske offensiven slo feil, og da Preussen og Østerrike gikk til krig i februar 1864 var Danmark helt isolert.
Etter et militært gjennombrudd ved Dybbøl skanse okkuperte tyskerne hele Jylland, og Danmark måtte i fredsavtalen i Wien samme år avstå Slesvig og Holstein til det tyske forbund. Nord-Slesvig kom tilbake til Danmark etter en folkeavstemning i 1920.
Krigen ble et grunnskudd for den politiske skandinavismen som hadde blomstret i 1840- og 1850-årene, og den fikk også kulturhistoriske følger. Blant forfattere og studenter hadde skandinavismetanken stått sterkt.
Henrik Ibsens dikt En Broder i Nød, skrevet i desember 1863, er en kraftig oppfordring til Norge om å støtte Danmark i konflikten som var under utvikling. Da Stortinget i mars 1864 vedtok å unnlate å hjelpe danskene, utløste dette en bitterhet hos Ibsen overfor sine landsmenn, uttrykt i diktet Troens Grund, som nok også kom til å prege hans fremstilling av det norske folk i senere verker.
Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Til Danebroge. Da Dybbøl toges, uttrykker en lignende skuffelse, men for Bjørnson var denne av mer kortvarig natur og skandinavismetanken dukket snart opp i hans diktning igjen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.