fjellerke

Stor som en dompap, ca. 17 cm. Den har markerte svarte og blekgule tegninger på hode, hals og bryst. Hannen har to små, svarte fjærhorn på hodet. Undersiden er hvit, oversiden spraglet i brungult.

Sangen er kort og kan fremføres både fra bakken og fra lufta.

Føden består for det meste av insekter og frø.

Reiret legges på bakken og er et mykt og fjærforet byggverk som huser to til fem egg. Eggleggingen skjer gjerne i første halvdel av juni, og rugetiden er ca. to uker. Ungene flyr etter 10-13 dager. Den kan legge to kull i løpet av sommeren, med egglegging for det andre kullet i begynnelsen av juli.

Fjellerka er utbredt i mange fjellstrøk rundt hele den nordlige halvkule. I Norge er den en relativt ny art. Den dukket opp i Finnmark på slutten av 1700-tallet. I Sør-Norge ble den første gangen funnet hekkende på Dovrefjell i 1887. I dag hekker i fjellområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord, i Sør-Norge bare i høyfjellet. Norsk Ornitologisk Forening anslår den norske bestanden til å telle 1000-1500 par.

Sørnorske fugler trekker for en stor del til det vestlige og sørvestlige Europa, mens de nordnorske trolig har en sørøstlig trekkretning om høsten. Noen fjellerker kan overvintre langs kysten av Sør-Norge.

• lerker

• BirdID: Faktaside om fjellerke