fjelltettegras

Plantene har en bladrosett av gulgrønne eller litt rødlig-brune blader. Bladene er slimete og små dyr vil kunne fastne og vil deretter bli fordøyd av enzymer i slimet.

Fra midten av bladrosetten vokser blomsterstengelen som enten er snau eller har noen korte kjertelhår. Blomsterstenglene har kun én blomst. Lengden på den ensymmetriske blomsten er en til halvannen centimeter og den har en bøyd nektarspore på to til tre millimeter. Fargen på blomsten er hvit med gule flekker ved åpninga til spora.

Fjelltettegress vokser på myrer, fuktige heier og snøleier som smelter tidlig. Arten vokser bare i kalkrike områder. Fjelltettegras finnes i fjellområder i Sør-Norge fra nordlige Hedmark til sørøstlige Trøndelag. I Nord-Norge er arten vanlig også i lavlandet fra nordlige Nordland og nordover. I tillegg finnes den i Hattfjelldal og noen andre steder lenger sør i Nordland. Verdensutbredelsen er fjell i Nord-Europa, fjell i Mellom-Europa og fjell i Asia.

Fjelltettegras er en krysspollinerende art som i veldig liten grad kan sjølpollinere siden plasseringa av pollenknapper i forhold til arr gjør dette vanskelig (herkogami). Blomstene besøkes hyppig av ulike fluer og særlig viktig for pollineringa er blomsterfluer. I en undersøkelse fra Nord-Sverige var særlig én blomsterflue, fjellmarkblomsterflue (Eupeodes abiskoensis) hyppig. Overraskende nok forekommer fjelltettegras også på myrer på Gotland i Østersjøen og her i lavlandet er mange ulike blomsterfluearter og noen solitære bier observert som besøkere. Gotlandsplantene ser også ut til å være mer i stand til sjølpollinering.

Frukta er en kapsel som står rett opp på toppen av stengelen etter at stengelen retter seg opp etter blomstring.

• blærerotfamilien
• tettegrasslekta