folkehelseloven

Folkehelseloven definerer hva som menes med folkehelse og hva som menes med folkehelsearbeid. Med folkehelse menes befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.

Med folkehelsearbeid menes samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Ifølge folkehelselovens forarbeider er befolkningens helse blant samfunnets viktigste ressurser, og det slås fast at det er et samfunnsansvar å bidra til god helse i befolkningen. Det pekes i forarbeidene på sammenhengen mellom hvordan samfunnet utvikles og helsen til hver enkelt av oss og fordeling av helse i befolkningen. Folkehelseloven skal etablere et fundament for å styrke et systematisk folkehelsearbeid i politikk- og samfunnsutvikling og i planarbeid ut fra regionale og lokale utfordringer og behov. Det er helseutfordringene i den enkelte kommune som skal danne grunnlag for de valg som gjøres etter plan- og bygningsloven.

Folkehelseloven gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Folkehelselovens bestemmelser om miljørettet helsevern (lovens kapittel 3) gjelder i tillegg for privat og offentlig eiendom når forhold ved disse direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen.

Folkehelseloven har bestemmelser om kommunens ansvar for folkehelsearbeid. Kommunen skal blant annet fremme befolkningens helse og bidra til forebygging av sykdom i befolkningen og til utjevning av sosiale forskjeller. Kommunen skal videre fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler de er tillagt, og skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Kommunen skal ifølge folkehelseloven ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Kommunen er også pålagt å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer.

Folkehelseloven har et ganske omfattende kapittel om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern er ifølge folkehelseloven de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Departementet kan innenfor folkehelselovens formål gi forskrifter om miljørettet helsevern. Folkehelseloven har bestemmelser om kommunens oppgaver i forhold til miljørettet helsevern, og i hvilken utstrekning kommunen kan delegere lovpålagt ansvar og oppgaver innen miljørettet helsevern.

Departementet kan innenfor miljørettet helsevern gi nærmere bestemmelser om meldeplikt til, eller plikt til å innhente godkjenning fra, kommunen før eller når virksomhet iverksettes som kan ha innvirkning på helsen. Folkehelseloven gir kommunen en adgang til å pålegge den som planlegger eller driver virksomhet med videre, å utrede mulige helsemessige konsekvenser for egen regning på gitte betingelser.

Folkehelseloven har videre bestemmelser om kommunens mulighet til å pålegge den som driver eller planlegger å drive virksomhet som kan ha innvirkning på helsen, en opplysningsplikt som sikrer at kommunen får utført miljørettet helsevern. Loven gir også kommunen rett til å granske eiendom eller virksomhet, pålegge retting og ilegge tvangsmulkt hvis retting ikke gjennomføres innen en frist, og pålegge stansing av en virksomhet dersom den medfører en overhengende fare for helseskade. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av pålegg eller forskrift gitt i medhold av kapitlet om miljørettet helsevern straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Folkehelseloven har bestemmelser om fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid. Fylkeskommunen skal blant annet fremme folkehelsen innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt, og den skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.

Folkehelseloven har bestemmelser om statlige myndigheters ansvar. Statlige myndigheter skal vurdere befolkningens helse når det er relevant. Folkehelseloven har videre bestemmelser om statsforvalterens ansvar, Helsedirektoratets ansvar og nasjonalt folkehelseinstitutts ansvar for å fremme helse i befolkningen.

Folkehelseloven har et avslutningskapittel om samarbeid, beredskap, internkontroll, tilsyn med videre.