Et fullerenmolekyl er formet som en ball der karbonatomene som danner overflaten vekselvis danner femringer og seksringer. De minste har bare 24 karbonatomer i strukturen (C24), mens gigantfullerener opp til C540 er kjent. Det mest omtalte fulleren, buckminsterfulleren, C 60, danner 12 femringer og 20 seksringer av karbon og er bygd opp som en vanlig VM-fotball. En annen kjent fulleren, C70, har form mer som en rugbyball.
Ved siden av sine fascinerende strukturer har fullerenene interessante kjemiske og fysiske egenskaper. Den kjemiske likheten med alkenene er større enn med aromatene. Ved tilsetting av ulike atomgrupper har det lykkes å fremstille derivater som har lovende elektriske og magnetiske egenskaper. Andre bruksområder kan også bli aktuelle. Makromolekylære rør- og skallstrukturer bygd opp av de samme grunnelementene som fullerenene er også påvist.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.