furuslekta

Furuartane har kransstilte kvister og fleirårige nåler som sit saman i knippe på to, tre eller fem – opptil åtte på små kortskot (dverggreiner) på langskot som berre har små, brunlege skjelblad utan klorofyll. Éin enkelt art, Pinus monophylla, har einslege nåler. Hann- og hokongler sit på same tre (sambu). Hannkonglene (pollenkonglene) er gule når dei har modent pollen. Dei sit nede på eit langskot. Dei unge hokonglene (frøkonglene) er gjerne raude og sit i toppen av langskot. Når frøkonglene veks ut, blir dei først grøne, sidan brune eller gråbrune. Dei treng oftast to somrar til modninga. I dei modne konglene er kongleskjela sterkt fortjukka i toppen. Dei lengste konglene finst hos sukkerfuru og kan bli 50 til 60 centimeter lange. Dei største konglene når det gjeld volum og vekt har kjempekonglefuru (Pinus coulteri) der det er dokumentert kongler på 3,6 kilogram.

Pollenkorna blir produserte i store massar. Dei har to blæreforma luftsekker, og pollineringa (bestøvinga) skjer med vinden.

Hos dei fleste artane har frøa ein stor, hinneaktig venge, slik at dei blir spreidde med vinden. Artar som montereyfuru og banksfuru er avhengige av skogbrann (høge temperaturar) for at konglene skal opna seg. Hos nokre artar er frøa etande, det gjeld spesielt sukkerfuru, pinje, sembrafuru og sibirfuru. Hos desse artane manglar frøa venge, og dei blir spreidde ved at fuglar og andre frøetande dyr mistar eller gløymer ein del frø. Dersom desse hamnar på ein høveleg stad, kan dei spire til nye plantar (ei form for epizoisk frøspreiing).

Vår heimlege vanleg furu har to nåler i knippet. Viktige framande artar med to nåler i knippet er buskfuru, bergfuru, vrifuru, svartfuru, aleppofuru, pinje, strandfuru (Pinus pinaster) og raudfuru (Pinus resinosa).

Av furuartar med tre nåler i knippet har mange norske sydenturistar sett kanarifuru, som er endemisk (stadeigen) på Kanariøyane og dannar store skogar der, men som også er funnen i fossile lag i Sør-Europa. Knippe med tre nåler har også gullfuru (Pinus ponderosa), kjempekonglefuru (Pinus coulteri), sumpfuru (Pinus palustris) og virakfuru (Pinus taeda) i Nord-Amerika. Revehalefuru (Pinus aristata) frå Nord-Amerika høyrer sannsynlegvis til dei eldste nolevande plantane på Jorda.

Furuartar med fem nåler i knippet finst både i Europa, Asia og Nord-Amerika. Dei mest kjende er sembrafuru, sibirfuru, tårefuru (Pinus excelsa), sukkerfuru og weymouthfuru.

• vanleg furu
• bartre
• tre
• skog