Gjedde er en fiskeart i gjeddefamilien. Den har langstrakt kropp, bred, flattrykt snute og tallrike kvasse tenner. Videre har den bare én ryggfinne som sitter langt bak, over gattfinnen.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Esox lucius
- Beskrevet av
- Carl von Linné, 1758
- Rødlistestatus i Norge
- LC – Livskraftig
- Global rødlistestatus
- LC – Livskraftig
Gjedda er fiskespiser stort sett hele livet, og spiser gjerne fisk på opptil halvparten av sin egen størrelse, også andre gjedder (kannibalisme). Ved rik tilgang på føde vokser den hurtig og kan bli opptil 20 kilo. Så lenge gjedda er ung utnytter den maten godt; cirka fire kilo byttefisk gir én kilos vektøkning. Gamle gjedder trenger to til tre ganger så mye.
Gjedda er en ferskvannsfisk som er tilpasset et liv i vann og sakteflytende elver, gjerne med en rik bestand av karpefisk som kan fungere som føde. Den gyter om våren på grunt vann, helst hvor det er vannplanter. En stor, gyteferdig gjedde inneholder flere hundre tusen egg (rogn).
Gjedda er meget usosial og foretrekker vann som er rikt bevokst med store vannplanter. Der vil den forsvare sine territorier mot artsfrender som kommer for nær. Den står helst urørlig mellom vannplantene og lurer på byttet som den angriper lynsnart.
Selv om gjedda primært er en ferskvannsfisk så kan den unntaksvis påtreffes i brakkvann. I Østersjøen er den svært vanlig, men der er saltholdigheten stort sett ganske lav.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.