gråmåke

Gråmåka er en art med enorm variasjon i utseende, og spesielt gjelder dette yngre fugler. Gråmåkene bruker nemlig tre til fem år på å utvikle voksen drakt, og både variasjon i tiden individene bruker på å utvikle seg og variasjon i størrelse, mønster i fjærdrakt og farge er trolig større enn hos noen annen fugl i Norge.

I tillegg er det en forholdsvis stor geografisk variasjon både i størrelse og utseende. Fuglene som hekker i Finnmark er i gjennomsnitt 150 gram tyngre, har 6 millimeter lengre hode og nebb, og 11 millimeter lengre vingemål enn sine artsfeller som hekker i Vest-Agder og rundt Oslofjorden. Fuglene som hekker i Finnmark har også noe mørkere gråtone på ryggen og noe mindre svart i vingespissen i gjennomsnitt, men det er stor overlapp slik at enkeltindivider ofte ikke kan knyttes til hekkeområde på utseende alene.

Voksne gråmåker kjennetegnes på sin sølvgrå ryggfarge, gule øyering og gult nebb med rød flekk på undernebbet. I tillegg har de som regel svart på de fem ytterste håndsvingfjærene, og hvit tupp på den ytterste. Det svarte rekker som regel ikke inn til hånddekkfjærene, og det er sjeldent med bredt svart bånd på den sjette ytterste håndsvingfjæren, slik vi som regel finner hos voksne gulbeinmåker.

Gulbeinmåker har i tillegg til mørk tupp på den ytterste håndsvingfjæren og generelt mer svart i vingen som regel også rød øyering og knallgule bein. Ordentlig knallgule bein er svært sjeldent hos gråmåker, men enkelte anlegger blekgule eller strågule bein, spesielt før hekkeperioden, typisk i mars og april.

Unge gråmåker kan skilles fra unge sildemåker ved at de er kraftigere bygd, med proporsjonalt kortere vinger og kraftigere nebb, og unge gråmåker har som regel et lyst og vatrete vindu på de innerste tre til fem håndsvingfjærene. Unntaksvis finnes det unge gråmåker med jevnfargete indre håndsvingfjær, men de er alltid lysere i tonen innerst.

I sin andre sommer, altså som ett år gamle fugler, skifter gråmåkene fjærdrakt til sin andre vinterdrakt. Da myter de nye håndsvingfjær som er rundere i tuppene, og disse er som første generasjon håndsvingfjær brune i grunntonen også på tuppen av vingen. Først i sin andre sommer anlegger gråmåkene sin tredje vinterdrakt, og får ytre håndsvingfjær som er lysesvarte i grunntonen. Innerst, altså nærmest kroppen til fuglen, er disse tredje generasjon håndsvingfjær sølvgrå, og ikke brune som vi ser hos andre vinterfugler. Også resten av fuglen får mer voksenpreg i sin tredje vinter; ofte gult nebb og alltid grå rygg.

I sin fjerde og femte vinterdrakt forsvinner restene av ungfugldrakten gradvis, og ytre håndvingfjær blir kullsvarte. Som hos voksne fugler får de yngre gråmåkene markerte brede mørke streker i hodet i vinterdrakt, som ofte også går ned over nakke og hals. Vinterdrakten anlegges allerede i august av, og voksne gråmåker får lyst hode fra januar og utover.

Gråmåkene legger ett til tre egg, som regel to eller tre, som ruges av begge kjønn i omtrent 26 dager. Reiret bygges av urter, gress og mose. Gråmåkene kan hekke solitært, men som regel i kolonier, som kan være fra noen få par til flere tusen par.

Egglegging i Norge foregår normalt fra rundt 20. april og ut mai, og ser ut til å være i noenlunde samme tidsperiode langs hele Norskekysten. Ungene er flygedyktige etter omtrent 40 dager. Gråmåkene hekker stort sett på øyer i saltvann, men finnes også hekkende i ferskvann, samt urbant på bygninger og lignende.

Generelt har hekking av gråmåke trolig blitt et mer tallrikt fenomen i urbane områder i nyere tid, men det har også foregått svært lenge, og er kjent langs hele Norskekysten. I en by som Oslo er gråmåkene den minst vanlige av de tre måkeartene som hekker urbant, etter fiskemåke og sildemåke.

Gråmåkene spiser primært fisk den fanger i vannoverflaten, og ser ut til å få flest unger de årene det er god tilgang på pelagisk stimfisk i rett størrelse. Samtidig er gråmåken kanskje den mest generalistiske fuglen vi har når det gjelder mat, og den spiser et stort spekter av næringsemner. Foruten fisk tar fuglene skalldyr og andre marine dyr, meitemark og insekter, en del mindre pattedyr og amfibier, vegetabilsk føde samt oppsøker avfallsplasser og liknende.

Gråmåkene oppsøker gjerne fiskebåter og tigger fiskerester, og kan bli svært tamme. De kan også være i eplehager og ta nedfallsfrukt. Næringssøk i strandsonen er svært vanlig, og småfisk, krabber, kråkeboller, snegler, skjell og børstemark er ofte beskrevet i litteraturen. Variasjonen i næringsemner hos gråmåka er med andre ord enorm.

Vår gråmåke er en del av et sirkumpolart kompleks av arter som likner til dels svært på vår europeiske gråmåke. Hos alle er den individuelle variasjonen så stor at ikke alle individer lar seg identifisere til art. De artene som ligner mest vår gråmåke er amerikagråmåke og sibirmåke, men også kaspimåke og gulbeinmåke er svært like, spesielt i yngre aldersklasser.

Det er mulig at oppdelingen i arter vil endre seg i nær fremtid, men inntil videre er vår europeiske gråmåke utbredt fra Island i vest til vestlige deler av Russland i øst, og sørover til den franske kysten av Biscayabukta. I Norge hekker gråmåka langs hele kysten og enkelte steder i innlandet.

Gråmåka er over hele utbredelsesområdet en partiell trekkfugl, og andelen av bestanden som trekker bort etter hekkesesongen stiger med økende breddegrad. Fuglene som hekker i Nord-Norge trekker stort sett til landene rundt Nordsjøen sør til den engelske kanal, og noen få er funnet i Finland og Polen. Gråmåkene som hekker i Sør-Norge overvintrer stort sett også ved Skagerrak og Nordsjøen.

I europeisk målestokk er bestanden av gråmåke i kraftig nedgang, og dette gjelder også for de fleste områder i Norge hvor vi har gode tellinger. I 2006 ble gråmåkebestanden i Norge estimert til 233 000 par, og siste bestandsanslag fra 2015 er på 72 000 par. For eksempel er gråmåkebestanden i indre Oslofjord halvert siden 2001. Årsakene til tilbakegangen er ikke kjent. Som følge av tilbakegangen er gråmåka kategorisert som Sårbar (VU) i rødlisten som gjelder fra 2021 til 2028. Det er ikke tillatt å jakte på gråmåker i Norge, men det er lov å sanke inntil ett egg i hvert reir frem til og med 10. mai for grunneiere.

• måker

• BirdID: Faktaside om gråmåke
• Globalt utbredelseskart fra BirdLife International