havbruk – Store norske leksikon

Fiskeoppdrett. Arbeid ved merden med sortering av fisk. Matre i Masfjorden, Vestland. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Fiskeoppdrett (sortering av fisk)

Av Helge Sunde/Samfoto/NTB Scanpix ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Skalldyroppdrett. Blåskjelldyrking i Lysefjorden. Om våren fester blåskjell-larvene seg til fem meter lange «samlebånd» som henger ned fra bøyer i vannet. Blåskjellene lever av algene i vannet og er modne for høsting etter snaue to år. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

skalldyroppdrett

Av Ukjent/NTB Scanpix ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Rognkjeks produseres i egne oppdrettsanlegg for å brukes som rensefisk.

Rognkjeks

Av Entwicklungsknecht/iStock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Havbruk er akvakultur som foregår i havvann. Akvakultur omfatter oppdrett og dyrking av alle slags organismer i vann.

Fiskeoppdrett, skalldyroppdrett og tang- og taredyrking i sjøvann er ulike former for havbruk.

Havbruk står for om lag 48 prosent av verdens akvakulturproduksjon målt etter vekt, hvorav det meste (92 prosent) foregår i Asia.

Fiskeoppdrett, slik som oppdrett av laksefisk, og rensefisk til bruk i lakseoppdrett og marine fiskearter som torsk og kveite står for 99,9 prosent av alt norsk havbruk, mens i utlandet er fiskeoppdrett bare en liten andel av den totale havbruksproduksjonen. På verdensbasis består havbruk av 57 prosent tang og tare, 33 prosent bløtdyr og krepsdyr, og 9 prosent fisk, mens oppdrett av laksefisker står for kun 5 prosent av havbruk globalt.

I Norge er havbruk en stor eksportnæring med en omsetning på mer enn 65 milliarder kroner per år. Det aller meste av dette er oppdrettslaks.

Siden havbruk kan foregå både i havet og på land (med saltvann pumpet opp fra havet) mener noen at ordet er ukurant. I lakseoppdrett lever fisken den første livsfasen i ferskvann (settefisk). Begreper som akvakultur eller oppdrett foretrekkes derfor av fagpersoner.

Havbruk i Norge

I Norge oppdrettes hovedsakelig laksefisk og rensefisk (99,7 prosent). Andre marine arter står for 0,2 prosent av produksjonen, etterfulgt av skalldyr, bløtdyr og alger (0,1 prosent). Totalt omsatte norsk havbruksnæring for 67,8 milliarder i 2018.

Norsk havbruksproduksjon i vekt og mengde (2018)

	Mengde (tonn)	Verdi (millioner kroner)	Andel av total mengde (vekt)
Laksefisker
Atlantisk laks	1 282 003	64 511	94,6 prosent
Regnbueørret	68 216	3045	5,0 prosent
Røye	285	20	< 0,1 prosent
Ørret	129	10	< 0,1 prosent
Marine fiskearter
Kveite	1843	182	0,1 prosent
Torsk	495	13	< 0,1 prosent
Øvrige marine arter ¹⁾	246	24	< 0,1 prosent
Bløtdyr, krepsdyr og pigghuder
Blåskjell	1 649	28	0,1 prosent
Kamskjell	28	2	< 0,1 prosent
Østers	18	3	< 0,1 prosent
Andre ²⁾	27	4	< 0,1 prosent
Alger
Sukkertare	174	1	< 0,1 prosent
Butare	2	1	< 0,1 prosent
Søl og fjærehinne	2	< 1	< 0,1 prosent
Totalt	1 355 117	67 844

¹⁾ Rensefisk inngår i denne gruppen. I 2018 ble det oppdrettet om lag 31 millioner rensefisk (berggylt og rognkjeks).

²⁾ Andre arter er kreps, hummer med flere.

Havbruk i verden

I 2017 var verdens totale akvakulturproduksjon på rundt 112 millioner tonn til en verdi av 2062 milliarder kroner, hvorav i underkant av halvparten (mengde og kvantum) kommer fra marin akvakultur (havbruk).

Verdens havbruksproduksjon i vekt og verdi (2017)

	Mengde (tonn)	Verdi (millioner kroner)	Andel av total mengde (vekt)
Alger	31 736 963	97 247	49,9 prosent
Bløtdyr	17 171 441	248 123	27,0 prosent
Fisker	8 982 889	303 270	14,1 prosent
Krepsdyr	5 293 781	258 526	8,3 prosent
Pigghuder	232 424	12 201	0,4 prosent
Maneter	127 817	4516	0,2 prosent
Kappedyr (tunikater)	19 600	188	< 0,1 prosent
Totalt	63 565 014	924 070

På verdensbasis er kultur av alger størst med halvparten av produksjonen. Den nest største kategorien er bløtdyr (for eksempel snegler, skjell, blekkspruter, akkar), som bidrar med om lag en fjerdedel av verdensproduksjonen. Bløtdyroppdrett er hovedsakelig skjell. Den tredje største kategorien er fisker (rundt 14 prosent), etterfulgt av krepsdyr (rundt 8 prosent). Andre kategorier som pigghuder (for eksempel kråkeboller, maneter og kappedyr (tunikater) står for under én prosent av verdensproduksjonen.

Produksjonsmåter

Havbruk bruker ulike produksjonsmetoder. Fiskeoppdrett bruker ekstensive, semi-intensive eller intensive produksjonsmetoder. Mikroalger produseres i store tanker eller bassenger på land. Makroalger som tang og tare produseres hovedsakelig i sjø, men også på land i tanker og bassenger. Krepsdyr som tigerreker oppdrettes i dammer (ekstensivt) på land eller i kar (intensivt).

Se fiskeoppdrett for mer om fiskeoppdrettets betydning i Norge, dets regelverk, miljøkonsekvenser, og fiskehelse- og dyrevelferdsaspekter.

Framtidsutsikter

Et av FNs bærekraftsmål er å utrydde sult innen 2030. Verdens befolkning forventes å øke i fremtiden, og politikere ønsker mer mat fra akvakultur. Akvakultur er den hurtigst voksende matindustrien i verden, og havbruk kan spille en viktig rolle i økt matproduksjon fra havet. Havbruk kan også bidra til et redusert klimaavtrykk siden havbruk har lavere CO₂-utslipp enn mye annen kjøttproduksjon.

I Norge ønsker politikerne at det skal oppdrettes flere arter enn kun laksefisk. Det har derfor i mange tiår vært forsøkt å utvikle oppdrett av marine fiskearter (torsk, kveite, piggvar), dyrking av bløtdyr, krepsdyr og alger, men foreløpig med svært begrenset kommersiell suksess. Fremdeles står oppdrett av laksefisk for over 99 prosent av norsk havbruk.

Utslipp av organisk materiale som fiskeslam og fôrrester kan hopes opp under oppdrettsanleggene og føre til uønskede kjemiske og biologiske endringer i bunnsedimentene. I tillegg er organiske utslipp en tapt ressurs. Av den grunn forskes det på om alger og andre marine organismer kan nyttiggjøre seg avfallet fra fiskeoppdrett. En slik polykultur kan føre til bedre ressursutnyttelse i havbruk og mindre uønskede miljøeffekter på bunnsedimentene.

Det er i dag en del miljøutfordringer fra havbruk, både i Norge og globalt. I Norge er forskere bekymret for negative effekter fra lakselus og rømming på ville laksefisker. Veterinærer er bekymret for sykdom og lakselus på oppdrettslaks, og lav trivsel og høy dødelighet av rensefisk som brukes i lakseoppdrett. På verdensbasis er forskere bekymret for mye sykdom, høy dødelighet og høyt bruk av antibiotika. Forskere er bekymret for ødeleggelser av mangroveskoger ved rekeoppdrett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Havbruk

Bård Misund

Professor, Universitetet i Stavanger