haviguan

Det er stor forskjell i størrelsen på haviguanene mellom de ulike øyene på Galápagos. Kroppslengden varierer fra 12 til 56 centimeter for voksne hanner, og halelengden er mellom 17 og 84 centimeter. Gjennomsnittsvekten er 2,6 kilo, men den kan variere fra 1 kilo opp til 12 kilo hos de største hannene. De største individene forekommer på de største øyene. Hannen er betydelig større enn hunnen.

Kroppen er robust. Lemmene er kraftige og forholdsvis korte, med lange, skarpe klør på tærne. Halen er flattrykt fra sidene. Hodet er bredt. Snuten er kort og nesen flat. Langs ryggen, fra nakken til halen, har den en tagget kam av pigger. Kroppsfargen er mørk, ofte helt svart.

Arten er endemisk for Galápagos-arkipelet og finnes på de fleste av øyene, oftest forskjellige underarter på de ulike øyene.

Haviguanen er verdens eneste øgle knyttet til saltvann. Den lever i kolonier på 20–500 individer på klippestrender og tilbringer mye tid i vannet, som normalt har en temperatur på bare 11–23 grader Celsius.

Bestanden på Galápagos er estimert til mellom 200 000 og 300 000 individer, hvorav de fleste lever på Fernandina. På IUCNs liste over truede arter er den klassifisert som sårbar. Arten har utviklet seg uten naturlige fiender og viser derfor ingen frykt for mennesker eller innførte predatorer. Hunder, katter, rotter og griser utgjør derfor en alvorlig trussel for egg, unger eller til og med voksne.

Haviguanen lever nesten utelukkende av alger som den finner under vann eller i vannkanten. De skarpe tennene er effektive redskaper til å kutte algene. Dessuten har den spesielle bakterier i tarmen, som hjelper med fordøyelsen av det tunge plantematerialet. Det er rødalger og grønnalger som står øverst på menyen, men i år med El Niño blir den henvist til å spise brunalger, og mange sulter og dør. Det er bare de største hannene som kan oppholde seg lenge under vann. Hunner, ungdyr og små hanner oppholder seg mest i fjæresonen og til dels blant vegetasjon på land. Arten kan tidvis også spise litt virvelløse dyr.

Den flate halen bidrar til fremdrift under vann. Hannene kan oppholde seg 15–30 minutter neddykket, av og til en hel time. Han kan dykke til 30 meters dyp. Etter å ha oppholdt seg i det kalde vannet, trenger den lang tid i solen for å oppnå sin optimale kroppstemperatur på 35–39 grader. Den inntar mye salt gjennom algene, og for å kvitte seg med dette har den spesielle saltkjertler i nesen. Gjennomsnittlig levealder er 12–28 år med ekstreme tilfeller inntil 60 år.

Paringstiden begynner i desember. Store hanner forsvarer territorier intenst i denne perioden. Hunnen velger den største hannen for paring. Mindre hanner sniker seg til paring når territorieeieren er uoppmerksom. Cirka én måned etter paring graver hunnen en 30–80 centimeter dyp grop i bakken og legger eggene. Reiret ligger gjerne nær stranden, men det er funnet reir inntil 2 kilometer fra sjøen. Middels kullstørrelse er 2,4 egg, med variasjon fra 1 til 6. Eggene er hvite, læraktige og svært store (42x93 centimeter og 80–120 gram). Hunnen vokter iblant reiret noen dager etter egglegging. Eggene klekkes etter 3–4 måneder. Nyklekte unger er forbausende store, med en kroppslengde på 95–130 millimeter og vekt på 40–70 gram. Hunnene blir kjønnsmodne etter 3–5 år, hannene etter 6–8 år. Haviguanen kan hybridisere med Galápagos’ landiguan Conolophus subcristatus og produsere fruktbart avkom.

• øgler
• iguaner