Hestekastanje. Tre, blad og blomst.
Hestekastanje er en treslekt, som hører til lønnefamilien. Det finnes 13 arter hestekastanjer, alle bærer kapselfrukter som inneholder giftige nøtter. Nøttene brukes til å lage såpe. Hestekastanje er ikke beslektet med vanlig kastanje, som har spiselige nøtter.
Mange arter er utbredt i Nord-Amerika. I Norge er arten vanlig hestekastanje plantet og forvillet. I Fremmedartslista er den vurdert til å utgjøre høy økologisk risiko.
Beskrivelse
Dette er trær med motsatte, koblede blad, 5-tallsblomster i store klaser og kapselfrukt med tre store, blanke frø, hvorav som oftest bare ett utvikles. Frøene omtales gjerne som nøtter, selv om de ikke er nøtter i botanisk forstand.
Arter og variasjon
Vanlig hestekastanje (latinsk navn: Aesculus hippocastanum) har klebrige knopper, 5–7 koblede blad, hvite blomster og pigget kapsel. Det blir opp til 15 meter høyt. Arten stammer fra de østlige middelhavslandene og er ofte plantet som parktre og allétre.
Selv om den ikke vokser vilt i Norge, har de blitt plantet siden 1750-tallet og er derav også forvillet. Vanlig hestekastanje er derfor vurdert til å ha høy risiko på fremmedartslista i 2023, spesielt siden den er i spredning og den også vil dra nytte av et fremtidig varmere klima.
Rød hestekastanje (Aesculus x carnea) er egentlig en hybrid mellom vanlig hestekastanje, A. hippocastanum og den amerikanske arten A. pavia, den har store dyprøde blomster. Rød hestekastanje dyrkes ofte som et parktre.
Gul hestekastanje (Aesculus octandra) stammer fra Nord-Amerika, blomstene er gule og kapselen glatt med bare to frø.
Dverghestekastanje (Aesculus parviflora) stammer også fra Nord-Amerika. Det er et vakkert lite tre med hvite blomster i 30 centimeter lange klaser.
Hos vanlig hestekastanje er både yteveden og kjerneveden blekgul, ofte med rødlige fargetoner. Den er ringporig og minner i struktur om ask. Densitet ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,55 gram per kubikkcentimeter. Veden er ikke særlig holdbar. Den er bøyelig, men lite elastisk, og brukes en del til dreierarbeid, intarsia, tresko og annet, og ofte som finér.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter |
| Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
| Orden | Sapindales | lønneordenen |
| Familie | Sapindaceae | lønnefamilien, såpebærfamilien |
| Slekt | Aesculus | hestekastanjeslekta |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Aesculus hippocastanum, hestekastanje. Foto fra: Midtsjælland
Aesculus hippocastanum, hestekastanje. Foto fra: Midtsjælland
Aesculus hippocastanum, hestekastanje. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Aesculus hippocastanum, hestekastanje. Foto fra: Midtsjælland
Aesculus hippocastanum, hestekastanje. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Aesculus hippocastanum, hestekastanje. Foto fra: Midtsjælland
Aesculus hippocastanum, hestekastanje. Foto fra: Jægersborg Dyrehave, Danmark
Aesculus hippocastanum, hestekastanje. Foto fra: Midtsjælland
Aesculus hippocastanum, hestekastanje. Foto fra: Jægersborg Dyrehave, Danmark
Aesculus hippocastanum, hestekastanje. Foto fra: Tranekær Langeland Danmark
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.