Hjemfallsrett er en rettighet myndighetene har til å overta et anlegg uten betaling når konsesjonen for anlegget utløper. Hjemfallsrett er et vilkår for tildeling av konsesjon. Hjemfallsrett brukes mest om rettigheter til fosser (vannfall) og vannkraftproduksjon.
På begynnelsen av 1900-tallet var behovet for elektrisk kraft i Norge stort. I 1906 var 3/4 av de utbygde vassdragene i Norge eid av utenlandske interessenter. For å forhindre at utenlandske kapitalkrefter kjøpte opp fallrettigheter i Norge på bekostning av allmennheten, staten og de berørte lokalsamfunnene, bestemte de første permanente konsesjonslovene fra 1909 at det krevdes offentlig tillatelse for erverv av vannfall som produserte mer enn 1000 naturhestekrefter. I etterfølgeren til 1909-lovene, industrikonsesjonsloven av 1917 ble grensen etter hvert satt til 4000 naturhestekrefter, tilsvarende 2,7 MW. I 2017 ble industrikonsesjonsloven opphevet og bestemmelsene i loven som gjaldt vannfall ble videreført under navnet vannfallrettighetsloven (1917).
Opprinnelig gjaldt loven om hjemfall også bergverk. Hjemfallsretten for bergverk ble avviklet i 1990 ved opphevelsen av industrikonsesjonsloven av 1917, på grunn av at at hjemfalte gruver påførte staten unødvendig store økonomiske forpliktelser. Allerede hjemfalte bergverk forble i statens eie. Hjemfallsretten i allerede inngåtte konsesjoner ble beholdt hvis konsesjonæren ønsket det.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.