Idrettssosiologi er en underdisiplin av sosiologi som undersøker hvilken rolle idrett og fysisk aktivitet spiller i samfunnet, og hvordan sosiale og kulturelle faktorer både påvirker og blir påvirket av idrett. Feltet inkluderer studier av temaer som maktdynamikk, kjønn, etnisitet, klasse og nasjonalitet i idrettens kontekst.
idrettssosiologi
Sentrale interesseområder
Kjønn og seksualitet
Forskning på kjønn og seksualitet undersøker hvordan idrett både kan utfordre og forsterke tradisjonelle kjønnsroller. Dette inkluderer studier av kvinners og LHBT-personers erfaringer i idrett, samt analyser av medierepresentasjon og likestillingsinitiativer.
Helse
Idrettssosiologien undersøker hvordan idrett og fysisk aktivitet påvirker helse og samfunnets oppfatning av hva som er sunt. Forskningen ser på hvordan idrett brukes for å fremme helse, og hvordan sosiale faktorer som klasse, kjønn og etnisitet kan påvirke tilgang til helsefremmende aktiviteter. Feltet analyserer også hvordan idealer om kropp og prestasjon knyttet til idrett kan skape både positive og negative helseeffekter.
Rase og etnisitet
Studier av rase og etnisitet fokuserer på hvordan identiteter konstrueres og representeres i idretten. Dette inkluderer forskning på rasisme, diskriminering og inkludering i idrettsorganisasjoner.
Sosial klasse og ulikhet
Idrettssosiologien analyserer hvordan sosioøkonomisk status påvirker tilgang til idrett og fysisk aktivitet. Feltet belyser også hvordan idrett både kan redusere og forsterke sosiale ulikheter.
Kommersialisering og media
Kommersialisering og medienes rolle står sentralt. Dette inkluderer analyser av økonomiske interesser, profesjonalisering, markedsføring og hvordan idrett fremstilles i mediene.
Globalisering
Globalisering har ført til økt interesse for idrettens rolle i internasjonal kulturutveksling. Studier fokuserer på idrettens tilknytning til global økonomi og politikk, samt bevegelsen av idrettsutøvere og spredningen av idrettskulturer.
Metodikk
Idrettssosiologer bruker et bredt spekter av metoder for å forstå sosiale fenomener.
Kvalitativ forskning
Kvalitative metoder, som intervjuer og observasjon, benyttes for å få innsikt i menneskers meningsskaping og motiver. Et eksempel er den franske sosiologen Loïc Wacquants etnografiske studie Body & Soul (1995), hvor han deltok i en bokseklubb for å forstå boksingens sosiale betydning blant marginaliserte afroamerikanske menn. Hans etnografiske tilnærming avdekket sammenhenger mellom kropp, identitet og sosial kontekst. Michael Messners studie Power at Play (1992) benyttet kvalitative intervjuer for å undersøke hvordan menn forholder seg til maskulinitet gjennom idrett, og hvordan maskuline idealer opprettholdes og utfordres.
Kvantitativ forskning
Kvantitative metoder, som statistiske analyser, brukes til å avdekke mønstre og sammenhenger mellom ulike faktorer. Et eksempel er Pierre Bourdieus studie Sport and Social Class (1978), hvor han bruker kvantitative data for å undersøke hvordan idrettsdeltakelse varierer mellom sosiale klasser. Hans analyse viser at overklassen ofte deltar i ressurskrevende idretter som golf, mens arbeiderklassen foretrekker mer tilgjengelige idretter som fotball. Studien viser hvordan kvantitative metoder kan avdekke mønstre i sosiale strukturer og bidrar til å forstå hvordan idrett fungerer som kulturell kapital.
I tillegg til disse metodene brukes også dokumentanalyse, diskursanalyse og visuelle metoder for å utforske hvordan mening skapes i tekster, kommunikasjon og visuelle uttrykk.
Historikk
Idrettssosiologi oppstod som et akademisk felt på 1960-tallet, blant annet som følge av økt samfunnsinteresse for idrettens rolle og betydning. Etterkrigstiden medførte en vekst i idrettens oppslutning i folket og samfunnsmessige innflytelse, særlig innen medier, politikk og økonomi. Samtidig bidro fremveksten av kritiske samfunnsvitenskaper til at idrett ble studert som en sosial institusjon, med søkelys på maktforhold, normer og sosiale ulikheter.
Den økende politiseringen av idrett i forbindelse med borgerrettigheter, kvinnekamp og den kalde krigen bidro til å gjøre feltet aktuelt for samfunnsvitenskapelige analyser. Opprettelsen av The International Sociology of Sport Association (ISSA) i 1965 var et sentralt steg i fagets utvikling. Fra 1970- og 1980-tallet ble forskningen mer kritisk, inspirert av teorier som kritisk teori og feministisk teori, med vekt på maktstrukturer og sosial ulikhet.
Siden 1990-tallet har feltet blitt stadig mer globalt orientert, med vekt på interseksjonalitet og idrettens rolle i ulike kulturelle og sosiale sammenhenger. Samtidsforskning innen idrettssosiologi er tverrfaglig, med bidrag fra antropologi, kulturstudier og andre fagfelt. Aktuelle temaer inkluderer globaliseringens innvirkning på idrett, digitalisering og spørsmål om likestilling og inkludering.
Blant sentrale forskere er Eric Dunning (1936–2019), kjent for studier av «hooliganisme» og idrettens siviliserende rolle. Jay Coakley (1944–) har analysert ungdomsidrett og sosial rettferdighet. Norske bidrag inkluderer Kari Fasting (1943–), som har forsket på kjønn, makt og seksuell trakassering i idrett.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Ronglan, Lars Tore (2016). Hvad er idrætssociologi, og hvilke rødder har den? I Lone Friis Thing & Ulrik Wagner (red.): Grundbog i idrætssociologi (sidene 22–36). Munksgaard Danmark.
- Lesjø, Jon Helge (2008). Idrettssosiologi: sportens ekspansjon i det moderne samfunn. Abstrakt, Oslo.
- Hjelseth, Arve; Thing, Lone Friis; Tjønndal, Anne (2024). Idrettssosiologi (første utgave). Fagbokforlaget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.