Ijtihad er et sentralt begrep i islamsk rettsvitenskap, fiqh. Ordet betyr «strev» og viser til den rettslærdes arbeid med å utvikle den islamske loven med basis i Koranen og hadith-litteraturen. Ved logiske resonnementer kan den rettslærde løse juridisk-religiøse problemer som ikke eksplisitt er behandlet i disse tekstene.
«Fri ijtihad», det vil si ijtihad uten basis i de etablerte lovskolenes grunntekster, ble kritisert og deretter avvist av rettslærde i de sunniislamske lovskolene i klassisk tid (800–1200). Fra den tid skulle all tolking av loven bygge på det grunnlaget som lå fast i lovskolenes rettsforståelse. Formuleringen «ijtihads port er stengt» uttrykker dette standpunktet.
I realiteten ble ijtihad praktisert av mange senere rettslærde, og fra 1700-tallet var det mange, spesielt i utkantene av den islamske verden (India, Nord-Afrika og andre) som hevdet at shariaen alltid måtte være åpen for ny tolking ved nylesning av åpenbaringstekstene. På 1800-tallet tok også islamske modernister og reformister som Muhammad Abduh (1849–1905) opp samme tanken, og både Abduhs etterfølgere, men også islamister og salafister, krever i dag retten til ijtihad.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.