karve

Karve er utbredt i Nord-Asia og store deler av Europa, og i Norge på tørre engbakker nær dyrket mark gjennom hele landet, opptil 1250 meter over havet i Vestland.

Planten er en toårig urt som blir 15–50 centimeter høy. Den har grov, tappformet rot, findelte blad og hvite eller rødlige blomster. De øvre stengelbladene har to små, finnete blad ved grunnen av bladsliren, noe som er enestående blant skjermplantene og derfor et godt kjennemerke.

Frukten er fire millimeter lang og to millimeter bred og omtales ofte som frø. Den inneholder en tyntflytende olje, karveolje, som er meget aromatisk. Frukt av viltvoksende planter inneholder mer olje enn de som er dyrket.

Karve er et mye anvendt krydder i Nord- og Sentral-Europa og til dels Nord-Afrika. Krydderet blir noen ganger nevnt i indiske oppskrifter, men da er det sannsynligvis en misforståelse, og det menes spisskummen.

Det er først og fremst de frølignende fruktene til karve som brukes. Smaken er sterkt aromatisk med undertoner av fennikel og anis.

I Norden brukes karve først og fremst i surkål, ost og i brød og bakervarer, men krydderet er også egnet i grøt, supper og til innmat. I tillegg brukes karve i sursylting av grønnsaker, for eksempel sylteagurker.

I ungarsk gulasj er karve et framtredende krydder. Frøene er en viktig bestanddel i krydderblandingene harissa og ras el hanout fra Nord-Afrika.

Olje fra fruktene brukes til å smaksette konfekt, likører og brennevin. I vår hjemlige akevitt er karve ett av hovedsmaksstoffene.

De unge bladene og roten kan brukes som grønnsak lik spinat, og kalles da karvekål.

Karve dyrkes hovedsakelig i Øst- og Sentral-Europa og i Nord-Afrika, spesielt Egypt. Planten vokser naturlig i Norge, og vi har tradisjonelt høstet frø fra viltvoksende planter. På slutten av 1800-tallet eksporterte Norge over 700 000 liter karve. I dag importeres nesten all karve som selges her i landet.

Karve er ett av få krydder som hører hjemme på våre breddegrader, men frøene er også omtalt i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt fra rundt år 1500 fvt.). De gamle egypterne brukte frøene mot fordøyelsesbesvær og for å få frisk pust. I Sentral-Europa er det funnet frø på boplasser fra så langt tilbake som eldre steinalder. P

Planten har lang tradisjon i norsk folkemedisin. Den ble først og fremst brukt mot fordøyelsesbesvær og luft i magen, men er også for å øke melkeproduksjonen hos ammende mødre, og det var vanlig å tilsette karve i barselgrøten.

• skjermplantefamilien
• krydder