muffelovn

Ovnskammeret er vanligvis rektangulært. Det lages av chamotte eller annet keramisk ildfast materiale, sjeldnere av metall, og er åpent i én eller begge ender. Under bruk holdes muffelovner lukket ved hjelp av dører.

I brenselsfyrte (oftest gass- eller oljefyrte) muffelovner beskytter muffelen de materialene eller gjenstandene som skal varmebehandles, mot berøring av røykgassene.

I dag er det mest vanlig med elektriske muffelovner. Muffelen tjener her som bærer for varmeelementene og til beskyttelse av disse mot eventuelle gasser fra gjenstandene som oppvarmes.

Muffelovner opererer i temperaturområdet 400 til 1400 grader celsius (°C), og i særlige tilfeller opptil 1800 °C .

Muffelovn brukes mye for forskningsformål, for eksempel innen kjemi for å bestemme hvor stor andel av en prøve som er ikke-brennbar og ikke-flyktig. Den er også egnet for kjemisk analyse av kull og koksprodukter, og til røsting av malm.

I geognosi (jordvitenskap) og geomorfologi brukes muffelovn til å bestemme organisk materiale og karboninnhold i jord ved å brenne dem. Dette krever temperaturer på rundt 430 °C.

Ovnene blir også brukt til gløding og termisk behandling av arbeidsstykker. Det gjelder for eksempel herding av stål, keramiske prøvebrenninger og forkoksing.

Brennkammeret til et krematorium er også utformet som en muffelovn. Ovnen varmes opp til en temperatur på rundt 900 °C før kremering. Kremasjon skjer gjennom et balansert forhold mellom temperatur og atmosfærisk oksygen som tilføres ved hjelp av en vifte.

• teknisk ovn
• ovn