nilvaran

Nilvaranen er Afrikas lengste øgle. Selve kroppen til voksne dyr måler 80 centimeter, mens halen er cirka 1,5 ganger lengre enn kroppen, så totallengden kan bli inntil 200 centimeter, rekorden er 244 centimeter. Vekten varierer, men er vanligvis 6 – 15 kilo, med en rekordmåling på 20 kilo.

Nilvaranen har kraftig kropp og bein. Halen er flattrykt fra sidene og øverst har den en lav kam. Kjevene er sterke, og tenner og klør er skarpe. Tungen er dypt kløftet, som hos andre varaner. Farger og flekkmønster varierer, men bunnfargen er som regel gråbrun, olivengrønn eller svart, med gule striper og bånd på hodet, bakover ryggen, på lemmene og halen. Buksiden er gulhvit, gjerne med mørkere flekker.

Artens naturlige utbredelsesområde er Afrika, særlig sør for Sahara og langs Nildalen. Den finnes fra Senegal i vest til Somalia i øst og fra Egypt i nord til Sør-Afrika i sør. Etter 1990 har den også etablert en koloni i Florida som følge av ulovlig utsetting. Her betraktes den som en uønsket invasjonsart, som er funnet flere steder i staten, med størst tetthet i distriktene Lee og Palm Beach.

Nilvaranen lever dels på land, dels i vann. Den trives især nær elver, og de fleste observasjoner blir gjort nær vann. Man finner den ofte i skoger, savanner, buskvegetasjon, sumper og mangrover. Åpne områder der den har mulighet for å sole seg, blir foretrukket. Arten kan finnes fra havnivå til 1600–2000 meter over havet. Den kan tilpasse seg menneskepåvirkede områder, som småbyer og jordbrukslandskap.

Bestanden av nilvaran er klassifisert som livskraftig, og populasjonen er stabil og utbredelsesområdet er stort. I enkelte områder kan den imidlertid stå i fare for å dø ut på grunn av sterk beskatning. Huden er ettertraktet for lærindustrien, og kjøttet skal være velsmakende.

Arten finnes også på hobbydyrmarkedet, men den regnes som vanskelig å ha i fangenskap på grunn av størrelsen og et svært aggressivt gemytt.

Nilvaranen er først og fremst dagaktiv og liker å sole seg på stokker, steiner eller lignende. Unge dyr soler seg gjerne på greiner som henger over vann, og ved den minste fare slipper de seg ned i vannet. Om natten kan arten finnes i selvgravde eller naturlige hulrom på bakken, i løst substrat, gjerne sand. Den varmeste tiden på dagen holder den seg gjerne neddykket i vann og kan holde seg under vann i 12–15 minutter uten å puste.

Nilvaranen er god til å svømme og klatre og er en rask løper. Den lever solitært og har et stort aktivitetsområde. Arten er normalt sky og vil søke tilflukt ved den minste fare. Om den ikke har noen fluktmuligheter, vil den imidlertid forsvare seg ved å blåse opp strupen, lage hveselyder, piske med halen og reise seg opp på to bein. Den kan også utskille et illeluktende substrat fra kloakkåpningen. Hvis den finner det nødvendig, kan den angripe og påføre fienden stygge sår med tenner og klør. I fangenskap kan den bli inntil 20 år gammel.

Arten er en aktiv jeger med et stort utvalg av byttedyr. Den jakter på bakken, i trærne og i vannet. Der tar den det meste som rører på seg, som insekter, krepsdyr, snegler, fisk, amfibier, øgler, slanger, skilpadder, fugler og deres egg, samt små pattedyr. Den er beryktet for å røve krokodillereir og fortære deres egg og unger. Den spiser også åtsler.

Nilvaranen parer seg i perioden juni – oktober, alt etter når regntiden setter inn. I paringstiden kan hannene utkjempe brytekamper.

Hunnen graver et hull i bakken, svært ofte i en termittue, hvor hun legger 12–60 egg. Eggene trenger lang tid for å utvikle seg. Det foreligger noe motstridende opplysninger om varigheten, men trolig tar det 10–12 måneder før eggene klekker. I fangenskap har imidlertid egg klekket etter 129 dager.

Nyklekte unger måler cirka 30 centimeter og veier i gjennomsnitt 26 gram. Nilvaranen blir kjønnsmoden 3–4 år gammel, i enkelte tilfeller allerede som toåring.

• øgler
• varaner