Okkasjonalisme var en filosofisk retning på 1600-tallet filosofisk retning som hevder vekselvirkning mellom kropp og sjel ved at en tilstand i kroppen blir en tilfeldig årsak (for Gud) til å fremkalle en tilsvarende tilstand i sjelen.
Descartes' radikale dualisme mellom ånd og materie gjorde det nærmest umulig å forstå hvordan legeme og sjel kunne påvirke hverandre.
Okkasjonalismen var et forsøk på å løse dette problemet uten å oppgi dualismen. Den antar at vekselvirkningen mellom legeme og sjel formidles av Gud. En tilstand i legemet, for eksempel et ytre sanseinntrykk, blir en tilfeldig årsak, anledning (causa occasionalis) for Gud til å fremkalle en tilsvarende tilstand i sjelen. Gud blir slik den sanne årsak (vera causa) til denne sjelstilstanden. Omvendt sørger Gud for at sjelelige impulser og tilstander formidles til kroppen, for eksempel fra en viljeimpuls eller beslutning til ytre handling.
Okkasjonalismen ble grunnlagt av Arnold Geulincx og Nicolas Malebranche. De overførte tankegangen til forholdet mellom årsak og virkning overhodet. Det blir da Gud som direkte er årsak til enhver begivenhet, men fordi vi ikke iakttar Guds inngrep, tror vi at den ene begivenhet bevirker den andre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.