Permittivitet forteller hvor lett et materiale lar seg polarisere, det vil si hvor stort det elektriske feltet må være for å få en gitt polarisering.
Permittiviteten er definert som forholdet mellom elektrisk flukstetthet (dielektrisk forskyvning), D, og feltstyrke, E, som regel betegnet ε = D/E. Permittiviteten for tomt rom kan betraktes som en naturkonstant, ε0, og er lik 8,854·10−12 farad/meter. I elektrisk isolerende materialer vil et ytre elektrisk felt føre til polarisering, derfor blir flukstettheten større enn i tomt rom ved samme feltstyrke, og permittiviteten blir større enn ε0.
Forholdet mellom permittiviteten for et stoff og permittiviteten for tomt rom betegnes relativ permittivitet (tidligere kalt dielektrisitetskonstanten for materialet). Vanlige isolasjonsmaterialer har relativ permittivitet mellom 1 og 20, men for ferroelektriske materialer kan verdien være mye større, i enkelte tilfeller over 10 000.
Relativ permittivitet \( \varepsilon_\text{r} \) og elektrisk susceptibilitet \( \chi_\text{e} \) forteller oss det samme om et materiale: \( \varepsilon_\text{r} = 1 + \chi_\text{e} \).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.