Snare er et fangstredskap for småvilt og fugler som består av en renneløkke, oftest av hestetagl eller tynn metalltråd, festet til en gren eller lignende, satt opp der hvor viltet ventes å passere. Viltet får hodet, men ikke kroppen gjennom, og under anstrengelsene for å komme fri strammes renneløkken, og viltet blir kvalt.
Denne eldgamle fangstformen var brukt til rypefangst og fangst av hare og skogsfugl. Den er kjent helt tilbake til steinalderen, da det ble laget av tynne vidjekvister, dyresener eller skinnstrimler. Senere ble snaren laget av hestetagl, og etter det av tynn metalltråd.
Snarer er nå forbudt. Unntak gjøres for rypefangst i bygder der snarefangst har tradisjon og økonomisk betydning for bygda. Den som skal bruke snarer til fangst av rype, plikter å føre regelmessig tilsyn med snarene minst hver andre dag. Skriftlig melding skal sendes til kommunen ti dager før fangsten tar til. Meldingen skal gi opplysning om brukerens navn, adresse, fangstområde og fangstperiode. Senest ti dager etter utløpet av jakttiden for rype i kommunen skal brukeren på fastsatt skjema rapportere fangstresultatet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.