snylteklubbe

I Norge finnes tre slekter som omfatter i underkant av ti arter.

• Cordyceps (kalt åmeklubber)
• Ophiocordyceps (også kalt åmeklubber)
• Elaphocordyceps (soppklubber)

Slektene fordeler seg på to familier i ordenen Hypocreales:

• Familien Cordycipitaceae hvor slekten Cordyceps tilhører
• Familien Ophiocordycipitaceae hvor slektene Ophiocordyceps og Elaphocordyceps tilhører

Artene av Cordyceps og Ophiocordyceps går bare på landlevende leddyr. De er kjent på mange slags insekter, blant annet sommerfugler, biller og maur. Edderkopper kan også bli infisert, men mest av andre sopper i Hypocreales. Pattedyr blir ikke infisert, dels fordi de er varmblodige, og mange parasittsopper trives ikke ved høyere temperaturer.

I Kina brukes noen snylteklubber i tradisjonell medisin. Ophiocordyceps sinensis fins på larver av spøkelsessvermere på høyslettene i Tibet, Nepal, Bhutan og India, mellom 3000 og 5000 meter over havet. Soppen har vært kjent i tradisjonell naturmedisin i Tibet siden 1400-tallet. Den skal ha virkning på lunger, nyrer, immunforsvar og potens. Den har også blitt brukt av idrettsutøvere. Soppen omsettes i Kina for 40–100 kroner per larve, og de selges med god fortjeneste. Ophiocordyceps sinensis er oppført på den globale rødlista over truede arter som sårbar på grunn av at den sankes for mye.

Ophiocordyceps sessilis er en art som går på biller. Denne produserer ciklosporin, et stoff som anvendes i organtransplantasjoner. Ciklosporin ble i 1972 isolert fra en prøve et sveitsisk ektepar samlet ved Dyranut på Hardangervidda i 1969. Soppen ble isolert i et ukjønnet stadium som ble kalt Tolypocladium inflatum. Forbindelsen ble testet gjennom en rekke forsøk for å undersøke om den kunne brukes i medisinen. Den belgiske mikrobiologen Jean-François Borel, som ledet eksperimentene, fant ut at det hadde en kraftig evne til å dempe reaksjon fra immunapparatet. Det vil si at stoffet kunne redusere aktiviteten i pasientens immunforsvar slik at de naturlige prosessene som normalt vil frastøte et transplantert organ reduseres. Ciklosporin ble for første gang (1980) prøvd på en pasient, en kvinne som hadde fått transplantert et hjerte. Operasjonen var vellykket, og i 1983 ble ciklosporin godkjent som legemiddel. I dag brukes stoffet regelmessig for å dempe immunapparatet ved organtransplantasjoner, uten at vi trenger donorer som er i slekt med pasienten. Mange år etter ble det altså vist at Tolypocladium inflatum sitt kjønnete stadium er en snylteklubbe. Dette stadiet er ikke funnet i Norge. Denne arten kalles også hardangerviddasoppen, fra hvor den ble funnet. Ciklosporin brukes også i behandlingen av noen typer psoriasis, atopisk eksem og leddgikt.

• sekksporesopper
• kjernesopper
• parasitt
• ciklosporin