Tell er en arabisk og hebraisk betegnelse på en høyde i landskapet som er oppstått som et resultat av at ny bebyggelse er blitt reist, igjen og igjen, på ruinene av tidligere bosetninger. En tell kan være liten eller stor og ha en diameter på alt fra tretti meter til over en kilometer. Høyden kan variere fra noen få meter til over førti. I mange tilfeller har en slik tell vært bebodd i flere tusen år og av mennesker fra ulike kulturer og folkeslag.
Slike ruinhøyder finnes over store deler av Midtøsten, i Lilleasia (dagens Tyrkia) og i det sørvestlige Europa, delvis under andre betegnelser, som tyrkisk hüyük, persisk tepe eller det arabiske khirbet. Utgravinger har vist at noen av disse stedene har hatt bosetning helt tilbake til steinalderen. Noen har hatt kontinuerlig bosetning, andre har hatt lange perioder uten folk.
Mange slike bosetninger ble opprinnelig reist på naturlige høyder som var lette å forsvare, og husene sto da oftest på toppen. Noen hadde også bebyggelse langs sidene, eller ved foten av selve høyden. Andre lå ved handelsrutene på slettelandet. Alle ble først til en tell etter hvert som antallet ødeleggelser og nye bosetninger økte, og nye kulturer vokste frem på ruinene av de gamle. En slik tell kan derfor gi arkeologer og andre forskere mye kunnskap om tidligere tider.
Det finnes mange hundre slike utgravningsområder. Svært mange av de mer kjente står i dag på UNESCOS verdensarvliste.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.