turteldue

Turteldua er 25–29 centimeter lang, har et vingespenn på 45–50 centimeter og veier 85–170 gram. Den har grått hode og bryst, men brystet har innslag av vinrødt som går over i hvit buk. Rygg og vinger er brunoransje- og svartspraglete, mens vingespisser og stjert er svarte. Ytterst på stjerten har den et hvitt tverrbånd. Den har et smalt og mellomlangt nebb. Irisen er rødfarget. En ringmerket vill fugl ble 13 år og 2 måneder.

Arten er utbredt i Europa (unntatt store deler av Skandinavia, Island og deler av De britiske øyer), østlige deler av Asia og Nord-Afrika. Den hekker ikke i Norge, men er en årlig gjest og er observert i alle norske fylker, især om høsten. Arten er en trekkfugl som overvintrer i Afrika sør for Sahara. Arten er vurdert som sårbar på den internasjonale rødlista.

Hekkeperioden starter i mai. Den bygger et reir som hovedsakelig består av kvister, gress, røtter og løv. Den legger to egg som ruges i to uker. Ungene forblir i reiret til de er omtrent tre uker gamle.

Turtelduen lever hovedsakelig av frø, mindre insekter, mark, snegler og en del bær.

Ordet turteldue brukes også som et spøkefullt uttrykk for hver av to mennesker som er svært forelsket i hverandre. Opprinnelsen til denne bruken av ordet er ukjent.

Turtelduen er også beskrevet i en rekke litterære verk, inkludert flere av William Shakespeare.

• duer
• duefugler
• fugler

• BirdID: Faktaside om turteldue