valgloven

Det går fram av kapittel 1 i loven at den gjelder valg av representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer, og at formålet er å sikre frie, hemmelige og tillitskapende valg.

Kapittel 2 regulerer hvem som kan stemme og regler om manntall.

• Les mer om stemmerett.

Kapittel 3 handler om hvem som kan velges og hvem som ikke kan velges.

• Les mer om valgbarhet.

Kapittel 4 inneholder bestemmelser om valgorganene, som er riksvalgstyret, distriktsvalgstyrene, fylkesvalgstyrene og de kommunale valgstyrene.

• Les mer om valgstyre.

Kapittel 5 har detaljerte bestemmelser om listeforslag, det vil si forslag til valglister som de politiske partiene og andre kan fremme til de ulike valgene.

Loven inneholder i kapittel 6 en del praktiske bestemmelser i forbindelse med gjennomføring av valg, blant annet § 6-9 om at valg skal være hemmelige.

I loven er det også bestemmelser om forhåndsstemming (særlig i kapittel 7 og 8) og om stemming på det som kalles valgtinget, det vil si stemming på selve valgdagene (kapittel 9). Kapittel 10 har regler om godkjenning av stemmegivning og stemmesedler. Kapittel 11 til 14 har regler om mandatfordeling ved de ulike valgene. Kapittel 15 dreier seg om godkjenning av de forskjellige typer valg. Kapittel 16 har bestemmelser om klage på valg, og kapittel 17 og 18 om omvalg i de tilfeller hvor et valg blir kjent ugyldig. I kapittel 18 er det også regler om forlenget eller utsatt valgting eller omvalg ved ekstraordinære hendelser. Disse reglene har liten praktisk betydning i fredstid.

Det fins også regler om stortingsvalg i paragrafene 54 til 64 i Grunnloven. Disse gjelder blant annet antall stortingsrepresentanter fra hvert valgdistrikt, det vil si hvert fylke fra før regionreformen. Hvis det er motstrid mellom valgloven og Grunnloven er Grunnlovens bestemmelser overordnet valgloven.

Valgloven inneholder ikke regler om valg til Sametinget, som følger en egen lov som kalles sameloven.

• Les mer om Sametinget.