vinrute

Det er en en liten, eviggrønn busk, opptil 60 centimeter høy. Bladene er blågrønne og dobbeltfinnete. Blomstene er små og gulgrønne.

I våre dager er vinrute nærmest ukjent som krydderplante i Norge. I Sør-Europa og Nord-Afrika brukes tørkede og friske blader av urten i en viss utstrekning som krydder i sauser, supper og til fugl, fisk, ost og egg. Smaken er aromatisk, bitter og søt. Den er egenartet og vanskelig å beskrive. Vinrute er først og fremst kjent som vinkrydder, derav navnet. Tørkede blader ble gjerne tilsatt vin av dårlig kvalitet for å bedre smaken. Bladene brukes også til å smaksette urteeddik, og i Italia brukes bladene noen ganger til å smaksette grappa (druebrennevin).

Planten inneholder giftige stoffer, blant annet alkaloider og kumariner, og den bør brukes med forsiktighet. Den kan også framkalle hudirritasjon.

Vinrute er en gammel medisin- og krydderurt som er kjent helt tilbake til antikken. I det gamle Roma var vinrute høyt skattet, og bruken var utbredt. Urten ble innført til Norden og Norge med munker rundt 1200-tallet. Innen folkemedisinen har urten blitt brukt mot blant annet forgiftninger, menstruasjonsplager og som abortmiddel, derav navnet angreurt. Urten skulle også skremme vekk hoggorm, djevelen, hekser og onde ånder. Buketter med vinrute skulle beskytte mot pest og sykdom, og urten ble også brukt i brudebuketter som tegn på dydighet.

Vinrute er funnet forvillet på Domkirkeodden i Hamar, men det er uklart om dette er en rest fra gamle tider, eller om den er nyetablert.

• rutefamilien
• folkemedisin