Marina Rybalka

We use the new taxonomy for innovative firms developed based on microlevel data from the Community Innovation Survey (CIS2018) on a sample of 6360 Norwegian firms, and information on users of COVID-19-related compensation schemes for firms with significant loss of turnover and furloughed employees to analyse how resilient different innovative firms have been to the crisis (in both the short and the long run). By using different probabilistic regression models, we study the probability of firms being affected negatively during the pandemic period between March 2020 and February 2022 covering three waves of societal restrictions in Norway. Our main assumption is that all firms were hit by a shock at an early stage due to a complete lockdown in March 2020, but that firms were more resilient if they either did not use the compensation schemes or used them for a briefer period than the less resilient firms. We find "active R&D doers" to be most resilient, while "strategic adapters" (firms with a main strategy of producing high-quality products for a specific group of customers) are found to be least resilient. These results imply that pre-existing innovation capabilities are important for meeting the crisis.

We use the new taxonomy for innovative firms developed based on microlevel data from the Community Innovation Survey (CIS2018) on a sample of 6360 Norwegian firms, and information on users of COVID-19-related compensation schemes for firms with significant loss of turnover and furloughed employees to analyse how resilient different innovative firms have been to the crisis (in both the short and the long run). By using different probabilistic regression models, we study the probability of firms being affected negatively during the pandemic period between March 2020 and February 2022 covering three waves of societal restrictions in Norway. Our main assumption is that all firms were hit by a shock at an early stage due to a complete lockdown in March 2020, but that firms were more resilient if they either did not use the compensation schemes or used them for a briefer period than the less resilient firms. We find “active R&D doers” to be most resilient, while “strategic adapters” (firm...

I 2018 ble SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i staten» utvidet til «Bruk av IKT i offentlig sektor» ved å omfatte kommuner og fylkeskommuner i tillegg til statlige virksomheter. Hele 89 prosent av kommunene har besvart undersøkelsen. Dette gir oss et godt datagrunnlag for å si noe om digitaliseringsnivået i kommunene. På oppdrag fra Difi har vi gjennomgått undersøkelsen, plukket de mest aktuelle spørsmålene og gruppert dem under tre hovedtemaer knyttet til digitaliseringsprosessen, nemlig digital prioritering, digital kompetanse og digital aktivitet. Denne rapporten går gjennom hva som ligger i disse begrepene, hvordan de er blitt konstruert, hvilke områder de peker på som har et utviklingspotensial og hvilke problemstillinger hvor det er behov for dypere utforskning. Indikatorene er konstruert på en måte som sier noe om digitaliseringstilstanden i kommunene i forhold til hverandre. Der hvor det er mulig sammenligner vi tilstanden i Kommune-Norge med tilstanden i den statlige sektoren. Rapporten trekker fram flere aspekter ved digitaliseringstilstanden i KommuneNorge. Under temaet digital prioritering viser rapporten blant annet at en tredjedel av kommunene ikke har en IKT-/digitaliseringsstrategi samtidig som en tredjedel av disse har relativt omfattende IKT-prosjekter. Dette samsvarer dårlig med Difis modellverktøy for en effektiv prosjekt-prioritering, som påpeker at prioriterte prosjekter skal støttes ved hjelp av en strategi. Videre viser rapporten at hvis en kommune først har en IKT-/digitaliseringsstrategi, er det ofte mange områder som blir omtalt i denne. Dette tyder på at strategien er relativt omfattende. Når det gjelder temaet digital kompetanse viser rapporten at mangelen på kompetanse er en stor utfordring når det gjelder den digitale utviklingen i Kommune-Norge. Hele 42 prosent av kommunene oppgir at nettopp manglende kompetanse i kommunen i svært stor eller ganske stor grad er til hinder for utviklingen av kommunens digitale tjenester. Dette gjelder i større grad de kommunene som bruker mye av interne ressurser for å utføre diverse IKTfunksjoner enn de kommunene som satser mest på eksterne leverandører. I tillegg sier hele 70 prosent av dem som opplever at mangelen på kompetanse er en stor hindring for deres digitale utvikling at de ikke har prøvd å rekruttere ITspesialister. Små kommuner forsøker i mye mindre grad å rekruttere IT-spesialister enn store kommuner. I tillegg merker vi at kommunene som ligger rundt hovedstaden er overrepresentert blant de kommunene som har opplevd problemer med rekrutteringen. Alt dette tyder på at flere kommuner står overfor både finansielle begrensninger og begrensninger på tilbudssiden når det gjelder relevant kompetanse. Under temaet digital aktivitet finner vi ut at kommunene benytter seg av digitale tjenester i mye høyere grad enn de tilbyr digitale tjenester selv. Samtidig varierer omfanget på bruken av digitale tjenester mye og her finnes det fortsatt et høyt potensial for effektivisering. Dette gjelder særlig tjenester som forsendelse og håndtering av ordrer samt mottak, evaluering og tildeling av kontrakter. Også bruk av skytjenester har et stort utviklingspotensial, da en tredjedel av kommunene her har score «veldig lav». Det er også et fåtall av kommuner som tilbyr avanserte tjenester digitalt. Så på dette området ligger et veldig høyt potensial for videreutvikling

Regjeringen har fastsatt fem mål for Forskningsrådet hvor et av disse er Økt verdiskaping i næringslivet. Under dette målet er Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv ett av tre strategiske områder. Statistikk og analyser som belyser utviklingen i Forskningsrådets tildelinger til næringslivet og FoUaktiviteten blant foretak med støtte, er en del av styringsinformasjonen som skal gi grunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Denne rapportens hovedformål er å gi en oversikt over utviklingen til foretak som har fått tildelt støtte fra Norges forskningsråd i perioden 2006 til 2018. For å avgrense analysen til sammenlignbare foretak ser vi bare på foretak som har søkt om støtte fra Forskningsrådet og som har fått ganske lik prosjektvurdering, men der noen har fått tildelt støtte og andre ikke. Forfatterne vil takke Svein Olav Nås, Frode Georgsen og Tobias Ellingsen fra Norges forskningsråd for nyttige diskusjoner og innspill under arbeidet og Arvid Raknerud for gjennomlesninger og presiseringer til tidligere utkast av rapporten. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Norges forskningsråd

ABSTRACT I en bok som nylig ble utgitt på Oxford University Press uttrykker professorene Jan Fagerberg, David Mowery og Bart Verspagen bekymring for at norske forskningspolitikk ikke i tilstrekkelig grad understøtter behovene til små foretak og foretak uten innovasjonserfaring. Samtidig har NHO reist spørsmål ved om Norge i iveren etter å fremme forsknings- og utviklingsinnsatsen hos små og mellomstore foretak har glemt hvilken betydning de store foretakene har for kunnskapsproduksjonen. I denne artikkelen analyserer vi balansen mellom forskningsstøtte til store og små foretak. Vi viser at innføringen av Skattefunn-ordningen i 2002 medførte at forskningsstøtten til små foretak økte markant. Denne viktige reformen er lite påaktet av Fagerberg, Mowery og Verspagen. Vi finner også at Skattefunn-prosjekter i gjennomsnitt skårer lavere på forskningsinnhold enn store prosjekter gjennomført med direkte støtte fra Forskningsrådet. Det er derfor rimelig å anta at støtte til store foretak generere større kunnskapseksternaliteter enn støtte til små foretak slik NHO hevder. Veksten i forskningsstøtten til små foretak har imidlertid ikke gått på bekostning av støtten til store foretak. Det er derfor ikke grunnlag for å påstå at de store foretakene er glemt. Vår analyse viser dessuten at små foretak gjennomgående er mer innovative enn store foretak. Som Fagerberg, Mowery og Verspagen framhever i sin bok, er innovasjon et langt bredere begrep enn formell FoU og trolig viktigere for økonomiens vekstevne. Samlet sett konkluderer vi med at Skattefunn-ordningen og tradisjonell prosjektstøtte gjennom Forskningsrådets brukerstyrte innovasjonsprogram komplementerer hverandre på en hensiktsmessig måte.

Informasjons og kommunikasjonsteknologier (IKT) brukes stadig mer bade i husholdninger, næringsliv og offentlig sektor. En rivende utvikling av IKT-sektoren fører til endringer i næringsstruktur, organisering av produksjon og innhold i arbeidsfunksjoner. Dette krever tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft. Denne artikkelen presenterer resultater fra en analyse som undersøker hvilken effekt IKT-bruk har på foretakenes produktivitet og hvorvidt denne effekten blir sterkere ved bruk av høyt kvalifisert arbeidskraft. Resultater tyder på at IKT-bruk bidrar til økt produktivitet i næringslivet. De viser også at effekten er størst for foretakene med relativt mange ansatte med høy utdannelse.

In a growth accounting context one usually constructs a quality adjusted index of labor services by aggregating over predefined groups of workers, using the groups’ relative wage bills as weights. In this article we suggest a method based on decomposing individual predicted wages into a skill-related part and a part unrelated to skill, where the former consists of both observed and unobserved components. The predicted wages, associated with individual skill attributes, are sorted and classified into deciles. The median predicted skill-related wage in each decile is used to construct an alternative skill-adjusted index of labor services. We find that Total Factor Productivity (TFP) growth decreases significantly when using the latter method. This means that when using the alternative method one explains more of the growth in labor productivity than what a more traditional labor quality adjustment procedure does. JEL classification: C23, D24, J24, J31

Innovation is one of the usual suspects in defining differences in performance among firms, according to a strong and diverse theoretical framework. Understanding the diversity that exists within the population of innovative firms is essential to elaborate appropriate innovation policies. Our study explores the diversity of innovation patterns among Norwegian firms included in the 2018 Community innovation survey (CIS2018). By applying factor analysis on a wide array of survey variables and on a large sample of firms, we identify eleven typical approaches to innovation, which recurrently connect innovation inputs and outputs at firm level. A main outcome of our study is a renewed fine-grained view on innovation as a multifaceted concept.

According to a strong and diversified theoretical framework, innovation is one of the usual suspects in defining differences in firm performance. Understanding the diversity that exists within the population of innovative firms is essential for developing appropriate innovation policies. Our study explored the diversity of innovation patterns among Norwegian firms included in the 2018 Community Innovation Survey (CIS2018). By applying factor analysis to a wide array of survey variables and a large sample of firms, we identified eleven typical approaches to innovation, which connect innovation inputs and outputs at the firm level. A main outcome of our study is a novel fine-grained view of innovation as a multifaceted concept. Our research path helps us to find commonalities in innovation behavior across industries and, as a consequence, to better isolate those innovation patterns that differentiate industries from one another. We also show the relation between firm size, on one hand...

I dette notatet presenterer vi statistikk som belyser utviklingen i Norges forskningsråds tildelinger til næringslivet og FoU-aktiviteten blant NFR sine næringslivskunder. Formålet er å gi et grunnlag for diskusjon om måloppnåelse og innretning av forskningsrådets virkemidler for næringslivet, men notatet har ikke som målsetning å være en effektevaluering. Derimot gir vi en vurdering av potensialet for bruk av statistikk for løpende evaluering av NFRs næringsrettede tilskuddsordninger, sett i lys av departementets tildelingsbrev om mål for virksomheten og behovet for styringsinformasjon

Regjeringen har fastsatt fem mål for Forskningsrådet hvor et av disse er Økt verdiskaping i næringslivet. Under dette målet er Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv ett av tre strategiske områder. Statistikk og analyser som belyser utviklingen i Forskningsrådets tildelinger til næringslivet og FoUaktiviteten blant foretak med støtte, er en del av styringsinformasjonen som skal gi grunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Denne rapportens hovedformål er å gi en oversikt over utviklingen til foretak som har fått tildelt støtte fra Norges forskningsråd i perioden 2006 til 2018. For å avgrense analysen til sammenlignbare foretak ser vi bare på foretak som har søkt om støtte fra Forskningsrådet og som har fått ganske lik prosjektvurdering, men der noen har fått tildelt støtte og andre ikke. Forfatterne vil takke Svein Olav Nås, Frode Georgsen og Tobias Ellingsen fra Norges forskningsråd for nyttige diskusjoner og innspill under arbeidet og Arvid Raknerud for gjennomlesninger ...

Norwegian business spending on R&D is rather low by OECD standards. In 2002 the Norwegian government introduced a tax based incentive, SkatteFUNN, in order to stimulate business R&D. We analyse the e¤ects of SkatteFUNN on …rm performance using Norwegian micro data. Our estimates of reduced form productivity equations are generally in line with results in the literature. R&D spending stimulates productivity growth at the …rm level even after controlling for a number of possible e¤ects relating to industries, types of innovation, common shocks etc. The e¤ect of the tax credit is generally not signi…cant in these models. The interpretation is that to the extent that the tax credit increases R&D, its e¤ect is captured by our R&D variables just like R&D spending in general. JEL classi…cation: C33; C52; D24; O38

In this paper we assess the importance of information and communication technology (ICT) and other intangible assets, such as research and development (R&D) and organizational capital (OC) for labour productivity. For this purpose, we use a rich employer–employee panel data set of Norwegian firms covering the period 2008–2019, including detailed occupational data. To operationalize the concepts of R&D capital and OC, we apply novel GLOBALINTO measures of investments in R&D and OC that are based on firm-level wage costs related to specific skills and occupations. We further explore the interactions between ICT capital and labour skills by incorporating innovation-biased technical change (IBTC) as a factor in a neo-classical production function. The analysis is provided for selected industries in manufacturing and services. Overall, all three types of intangible capital seem to be important for productivity, with ICT having clearly the highest impact. We estimate positive interaction effects between (a high level of) ICT capital and (high) shares of workers engaged in either R&D-, organizational- or ICT-related activities at the firm level. The estimates, however, vary widely across industries.

Intangible capital has long been investigated as one of the key sources of growth. While it is often superficially assumed that intensive, knowledge driven growth is in particular important for developed economies, the catch-up process in countries such as Slovenia is also heavily dependent on intangible investments. The purpose of this chapter is to examine the importance of intangible investments for productivity growth and present the comparative position of Slovenia compared to Finland, Denmark and Norway using the innovative GLOBALINTO methodology and micro-based estimates of intangible capital.

We apply a new decomposition of productivity growth based on the economic approach to index numbers to study the impact of intangible assets (IA) on productivity growth. The decomposition can be used to quantify the contributions to productivity growth from different industries and types of firms according to the intensity of their IA-related activities, such as investments in R&D, ICT software and human capital. Both within and across industries, we identify the contributions to aggregate growth of firms that perform IA-related activities, as opposed to firms which report no such activities. In our approach, we combine different numerical measures related to IA into qualitative (ordered) classifications of firms' intangible investments and innovative efforts.

Norsk naeringsliv er lite forskningsintensivt sammenliknet med OECD-landene, og saerlig sammenliknet med våre naboland Sverige og Finland. Mange er bekymret for at dette vil svekke vekstmulighetene til norsk nae-ringsliv på lang sikt. SkatteFUNN-ordningen ble opprettet i 2002 for å øke norsk naeringslivs forsknings-og utviklingsinnsats. Ordningen medfører en subsidiering av foretakenes FoU-virksomhet. Hvis SkatteFUNN skal virke etter hensikten, må ordningen primaert utløse mer FoU i foretakene. Dernest må den økte FoU-innsatsen føre til økt innovasjonsaktivitet og som resultat til økt produksjon og lønnsomhet i foretakene. I denne artikkelen forsøker vi å måle virkningen av ordningen på foretakenes resultater og fokuserer på effekten SkatteFUNN kan ha på foretakenes produktivitet og lønnsomhet i form av privatøkonomisk avkastning. Vi studerer effekter på produktivitet og avkastning (privatøkonomisk avkastning). En må her skille mellom avkastningen på prosjekter (delvis) finansiert g...

This paper describes firms' output and factor demand before, during and after episodes of lumpy investments using a rich employer-employee panel data set for two manufacturing industries and one service industry. We focus on the simultaneous adjustment of capital, materials, man-hours, as well as the skill composition and hourly cost of labour. The investment spikes lead to roughly proportional changes in sales, labour and materials, while capital intensity increases significantly. Capital adjustments are found to be smoother in the service industry than in the two manufacturing industries, a difference that may be related to the labour intensity in the service industry. Finally, the changes in productivity associated with episodes of investment spikes are small, indicating that productivity improvements are related to learning-by-doing rather than instantaneous technological changes through investment spikes.

The objective of regionally differentiated social security contributions (RDSSC) is to reduce or prevent depopulation in the most sparsely populated regions of Norway by stimulating employment through reduced employment costs. The scheme is the most comprehensive regional policy measure in Norway. Using detailed micro data on Norwegian firms and employees and state of the art empirical methods to study changes in the scheme, we find evidence that most of the tax incidence resides with the employers, implying that a change in payroll tax has relatively limited effects on wages. We find that employment increases directly because of reduced wage costs, allowing firms to reduce product prices to increase production and gain market share. The scheme also contributes indirectly to increased employment by shifting some of the tax reduction on to workers through higher wages, thereby increasing household demand for locally produced goods and services.

SkatteFUNN was introduced in 2002 as a measure to increase research and development in the Norwegian private sector and has grown to become one of the most important policy instruments for this task. The scheme has previously been evaluated in 2008. The Ministry of Finance has commissioned Samfunnsøkonomisk analyse AS to conduct a new evaluation, presented in this report. The evaluation has been completed in accordance with the European Commission Staff Working Document, Common methodology for State aid evaluations. We conclude that the benefits of SkatteFUNN, including increased R&D investment, innovation and productivity and beneficial effects on competition and trade, very likely exceed the costs of negative distortive effects and misuse. This leads us to a clear recommendation that SkatteFUNN be continued. However, based on our analyses and empirical results we also propose several improvements for the scheme, including simplifications and further stimulation of more R&D and collaboration. The total cost and the original intention that SkatteFUNN should be a broad scheme stimulating R&D in many firms are considered. We are also suggesting several measures for addressing misuse of the scheme, to improve the efficiency and legitimacy of the scheme.

Skattefunn-ordningen, innovasjonsprogrammene til Innovasjon Norge og næringslivsprogrammene til Norges forskningsråd er blant de viktigste virkemidlene for forskning og utvikling (FoU) og innovasjon i Norge. Hvem bruker disse støtteordningene? Er det noen mobilitet blant brukere av hver ordning over tid? Hvor meningsfylt er det å sammenlikne effekter av ulike typer virkemidler? Dette er problemstillinger i denne analysen som undersøker graden av gjentatt bruk av offentlig støtte samt interaksjon mellom ulike virkemidler.

In this report we study the effects of government financing policies aimed at promoting value creation and innovation. Our analysis includes the tax incentive scheme, Skattefunn (SKF), innovation-oriented policy of Innovation Norway (IN) and instruments of the Research Council of Norway (RCN), as well as export supporting programs by the Norwegian Export Credit Guarantee Agency (GIEK) and Export Credit Norway. IN is a government agency that aims to promote firm growth through innovation programs, regional support and other industrial policies. In our analysis we focus only on IN’s innovation programs. RCN finances research and development (R&D) both in universities and institutes and in private firms. Our analysis comprises only the policy instruments oriented towards the private sector or joint projects between private firms and research institutions. SKF is a general tax incentive scheme provided in the tax legislation. We compare profitability and growth in sales, value added, employment and productivity in firms that received support from IN, RCN or SKF during the period 2001-2013 with a control group of firms that did not receive such support. Further, we calculate the return on R&D investments for firms, which receive government support, and compare it with the return on R&D for firms without any public R&D-support. We also investigate the impact of government support on the propensity to patent, and the effect of export guarantees and export credit on export. We find positive effects for IN, RCN and SKF on one or several indicators of growth in value creation, sales income or number of employees, and the effects become stronger as the amount of support increases. However, our findings do not necessarily reflect a causal relationship. Even if we control for some sources of bias it is not possible to control for every unobservable factor that simultaneously may affect both the probability of receiving support and the outcome variables. We find the most significant effects for the group of projects which receive government support above 1.5 million NOK. We find weak or no effects for support allocations below 500 000 NOK. Neither do we find positive effects on return to total assets or productivity for firms receiving support compared with the control group. The return on R&D investment in firms receiving government support is lower than the return on R&D that is entirely privately financed. This is consistent with the fact that government support is channelled to projects believed to have positive effects beyond the purely commercial. The results show that both tax deductions (SKF) and direct subsidies from RCN and IN lead to more patents in Norwegian firms. We find positive effects of export financing on Norwegian export. The results indicate that export financing contributes to growth in value creation in the business sectors that use government support schemes intensively.

Since the early 2000s, Norway has had a strategy to strengthen industry clusters through a national cluster programme. The cluster programmes’ role is to stimulate cluster development, or more specifically to trigger collaboration-based development which would not otherwise have happened, and to reinforce and accelerate existing collaboration. A total of 47 cluster projects are included in the current evaluation. We do find significant growth in formal collaboration through constructing R&D collaboration networks before and after participation in the cluster project. Comparing cluster members in our sample with a matched control group, we also find significant positive effects on employment, sales revenues and value added in the first three years after enrolment in a cluster project (but not thereafter). Our interpretation of the results is that the cluster projects primarily have a “kick-off” effect. Thus, we recommend a more limited period of public funding of cluster projects than today.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT) brukes stadig mer både i husholdninger, næringsliv og offentlig sektor. En rivende utvikling av IKT-sektoren fører til endringer i næringsstruktur, organisering av produksjon og innhold i arbeidsfunksjoner. Dette krever tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft. Denne artikkelen presenterer resultater fra en analyse som undersøker hvilken effekt IKT-bruk har på foretakenes produktivitet og hvorvidt denne effekten blir sterkere ved bruk av høyt kvalifisert arbeidskraft. Resultater tyder på at IKT-bruk bidrar til økt produktivitet i næringslivet. De viser også at effekten er størst for foretakene med relativt mange ansatte med høy utdannelse.

Business innovation is an important driver of productivity growth. In this paper I assess the importance of R&D and ICT investment for firm performance in manufacturing and service industries. Explicitly, I use an extended version of the CDM model that treats ICT together with R&D as the main inputs into innovation and productivity, and test it on a large unbalanced panel data set based on the innovation survey for Norway. Four different types of innovation and the number of patent applications are used as innovative output measures. I find that ICT investment is strongly associated with all types of innovation in both sectors with the result being strongest for product innovation in manufacturing and for process innovation in service industries. The impact of ICT on patenting is positive only in manufacturing. Overall, ICT seems to be less important than R&D for innovation, but more important for productivity. These results support the proposition that ICT is an important driver of productivity growth. Given the high rate of ICT diffusion in Norway, my results contribute also to explaining the so-called “Norwegian productivity puzzle”, i.e., the feature that Norway is one of the most productive economies in the OECD despite having a relatively low R&D intensity.