kongle – botanikk – Store norske leksikon

Kongler er enkjønnede.

Hannkongler hos Pinus longaeva, en furuart.

Av Joe Decruyenaere/Wikimedia Commons.

Lisens: CC BY SA 3.0

Grankongler

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kongler er formeringsorganer hos de fleste bartrær og de fleste andre nakenfrøete planter. De er énkjønnede og tilsvarer blomster og frukter hos blomsterplanter. Konglene varierer enormt i størrelse, fra under grammet hos einer og tuja, til 5 kg hos coulterfurua i California. Hos noen arter sitter hannkongler og hunnkongler på samme plante (sambu), mens andre arter har hann- og hunnkongler på ulike individer (særbu).

Faktaboks

Etymologi: beslektet med norrønt kongull, som betyr bærklase
Også kjent som: strobilus, kongel, kongul, kogla, kogle og kokla

Gran, furu og lerk har tørre, harde kongler. Hos einer blir konglen kjøttfull og saftig og kalles bærkongle. Barlind har ikke kongler, men i stedet klaseformede mikrosporestander, og «hunnblomster» med ett enkelt frøemne. Når frøet modnes, svulmer frøkappen opp og blir rød og saftig, og resultatet likner et bær. Or har organer som likner (og ofte kalles) kongler, men som botanisk sett er rakler.

Hannkongler

Hannkongler er mikrosporestander, og kalles også pollenkongler. De består av en enkelt «blomst» med et stort antall mikrosporeblad (tilsvarer pollenblad hos blomsterplanter). Hvert av mikrosporebladene har to til fem pollensekker på undersiden.

Hunnkongler

Ung kongleformet hunnblomsterstand fra furu (Pinus sylvestris)

Av Halvor Aarnes/Universitetet i Oslo.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Hunnkongler er makrosporestander, og kalles også frøkongler. De består av en akse med et stort antall dekkskjell. På oversiden av hvert av dekkskjellene sitter et frøskjell med to frøemner. Fossiler av bartrær viser at frøskjellene er modifiserte greiner. Når frøene modnes, blir frøskjellene etter hvert harde og treaktige, og kalles da kongleskjell. Når kongleskjellene tørker, bøyes de utover, og frøene slippes ut.

Hunnkongle hos furu før og etter blomstring.

Modifisert etter en original av Nefronus på wiki commons: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pinus_sylvestris_female_strobilus_and_cone_en.svg

Furukongle

Av Nefronus.

Lisens: CC BY SA 4.0

Modning

Konglene til norske bartrær bruker ulik tid på modningsprosessen. Gran bruker bare 5 – 7 måneder fra befruktning til frøslipp. Furua bruker opp til to år, så det er ikke uvanlig å se flere modningsstadier på det samme treet. Einer bruker også to sesonger på full modning, noe som har gitt opphav til ordtaket: Når alle einerbærene er modne på én gang, vil alle jentene være gift.

Pseudokongler

Både einer og gran kan utvikle pseudokongler. Dette er utvekster som likner litt på kongler, men som egentlig er galler. Hos einer er det normalt einergallmygg som legger eggene sine i spissen av unge skudd, og resultatet, klumsekorn, har hatt en funksjon i folketro. Hos gran er det gul grangallelus som forårsaker pseudokonglene.

Kongler og fibonaccitall

Når man ser mot basis på en kongle, er kongleskjellene organisert i tydelige spiraler (parastichier). Antall spiraler er vanligvis fibonaccitall, for eksempel 8 når du teller mot klokka, eller 13 når du teller med klokka.

Annen bruk av ordet

Den hunnlige blomsterstanden hos humle har kongleformede hoder som kalles humlekongler. De modne hunnraklene hos oretrær kalles orekongler. Ordet strobilus, som brukes om kongler, brukes også om den aksformede sporestanden hos kråkeføtter og sneller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Frukt - planteanatomi

Marte Holten Jørgensen

Førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet