arkitekt

Tittelen arkitekt er ikke formelt beskyttet. Også andre som driver overordnet eller strategisk planlegging, beskrives som arkitekt, for eksempel som systemarkitekt eller løsningsarkitekt, eller mer muntlig som arkitekten bak noe.

I praksis har de fleste praktiserende arkitekter en beskyttet akademisk grad som som angir deres utdanning, som mastergrad i arkitektur eller sivilarkitekt. Initialer som MNAL, MNIL, MNLA forteller at vedkommende er medlem av en av yrkenes fagideelle foreninger, der det også som hovedregel kreves en akademisk utdanning.

Arkitekter i klassisk forstand tar utgangspunkt i bygningen og de bygde omgivelsene med krav som stilles til funksjonalitet, utforming av rom og bygninger og hvordan disse settes sammen til bygningsmiljøer og innpasses i de fysiske omgivelsene.

Interiørarkitekter tar utgangspunkt i bygningen og fokuserer på bruk, utforming og innredning av rom og interiører, eller på produktutvikling av møbler og lignende. Mange arbeider også med utstillinger og ved museer.

• Les mer om interiørarkitekt

Landskapsarkitekter har utgangspunkt i en forståelse av natur, landskap, vegetasjon og klimatiske forhold og hvordan disse kan bearbeides og omformes. Arbeidsområdet kan spenne fra utforming av en hage teller park til store infrastrukturanlegg .

• Les mer om landskapsarkitekt.

Urbanister og by- og arealplanleggere kan ha bakgrunn fra fagene arkitekt eller landskapsarkitekt og arbeider med ulike sider ved fysisk, romlig eller arealmessig planlegging.

• Les mer om byplanlegging og arealplanlegging

Arkitekter kan for eksempel få til oppgave å prosjektere en ominnredning av et restaurantlokale, en villa som skal bygges, eller et tidligere industriområde der det skal anlegges park, gater og boliger. Dette skjer i samarbeid med andre og mer spesialiserte yrkesgrupper, som oftest ingeniører og entreprenører, der arkitekten fungerer som en generalist som skal ivareta og utvikle helheten, men som er avhengig av faglige innspill og føringer fra de andre partene. Utført prosjektering kontrolleres i og mellom fagene.

Arbeidet skjer i etapper, eller faser: Før et oppdrag starter, må behovet for å løse en oppgave være definert og konkretisert i et rom- og byggeprogram. Dernest utvikles ett eller flere løsningsforslag, ofte kalt konsepter eller skisser, som tolker program, sted og omgivelser og belyser muligheter og informasjon fra blant annet oppdragsgiver og viser løsningsforslag.

Valgt konsept bearbeides til et forprosjekt som fanger opp kommentarer, tolkning av lover, forskrifter og andre styrende forutsetninger. Materialet brukes gjerne til å sikre finansiering av tiltaket. Hvis nødvendig utarbeides det egne dokumenter for å få tiltaket godkjent av myndighetene. Disse kan spenne fra utredninger og reguleringsplaner til søknad om byggetillatelse, eller godkjenning fra Arbeidstilsynet.

I neste fase utarbeides et hovedprosjekt med nødvendige detaljer, beskrivelser, mengdeberegninger og fremdriftsplaner for å fastlegge budsjett, innhente tilbud, delta i å engasjere firmaer som kan utføre byggearbeidene, og synliggjøre hvordan disse bør gjennomføres. Det meste av prosjekteringen skjer i dag ved hjelp av digitale 3D-modeller (BIM) som utvikles i et tverrfaglig samarbeid. Modellen kan brukes til å hente ut informasjon om materialer, mengder og utførelsesmåter.

Til sist følger arkitektene opp den fysiske utførelsen av arbeidene, kontrollerer at de er i samsvar med gjeldende forutsetninger, lager sluttdokumentasjon og søker myndighetene om ferdigattest.

Markedet for arkitekttjenester i Norge er på omkring 8 milliarder kroner (2020), og 60 prosent av oppdragene kommer fra flergangers byggherrer.

70–75 prosent av alle arkitekter arbeider i private virksomheter (2021), som regel i rene arkitektfirmaer, eller i tverrfaglige arkitekt- og rådgivningsfirmaer. I hovedsak utføres oppdragsbaserte utredninger, prosjektering og planlegging. Noen arbeider også i entreprenør- eller eiendomsselskap med eiendomsutvikling, prosjektutvikling og prosjektledelse. Bransjen er preget av mange små bedrifter, 75 prosent har under ti ansatte. De 25 prosent største virksomhetene har 75 prosent av alle ansatte. De 10 største har mellom 100 og 250 medarbeidere.

25–30 prosent arbeider i offentlig administrasjon, forskning eller undervisning. Blant landskapsarkitektene er tallet 36 prosent. Statsadministrasjonen, departementer, direktorater, statlige virksomheter og lignende sysselsetter 300–400. Arbeidet kan omfatte utvikling av lover, forskrifter og veiledere, rådgiving overfor andre departementer eller etater, overordnet planlegging, eller i eiendoms- og byggherreavdelinger.

Kommunesektoren har omkring 1200 ansatte arkitekter, de fleste innen plan- og byggesaksbehandling eller som oppdragsgivere og byggherrer slik som i staten. Arbeidsoppgavene spenner vidt fra å utarbeide kommuneplaner, til detaljerte reguleringsplaner eller behandle innkomne plan- og byggesøknader.

De 300–400 som er knyttet til forskning, undervisning eller formidling, arbeider i stor grad ved undervisningsinstitusjonene, ved forskningsinstitutter som SINTEF- Byggforsk, museer eller offentlig utrednings- og rådgivningsvirksomhet som DogA.

Arkitektutdanningen er et profesjonsstudium som foregår ved høgskoler og universiteter, og tar 5–6 år. Dagens arkitekter tar mastergrad i arkitektur (M. Arch.) som er en beskyttet tittel. Tidligere benyttet man tittelen sivilarkitekt, som var forbeholdt de som hadde diplom fra et godkjent studiested. Det utdannes omkring 280 arkitekter per år i Norge (2021), som fordeler seg omtrent til 170 arkitekter, 70 landskapsarkitekter og 25 interiørarkitekter. I tillegg fullfører rundt 40–50 norske arkitekter studier i utlandet, fortrinnsvis i Danmark, Storbritannia og USA. I tillegg kommer et stort antall arkitekter med utenlandsk opprinnelse som jobber i Norge.

Medlemskap i Norske Arkitekters Landsforbund står som garanti for de faglige kvalifikasjonene, og medlemmer her har rett og plikt til å benytte initialene MNAL (medlem av NAL) i tilknytning til sin arkitekt-tittel. Interiørarkitekter er organisert i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening og bruker MNIL.

• Les mer om arkitektutdanning i Norge

Felles fagideelle og næringsmessige interesser bidro til at man begynte å organisere seg i ulike foreninger som Fortidsminneforeningen og Norges Ingeniør og Arkitektforening fra rundt 1860-tallet. I dag finnes to slags organisasjoner: fagideelle og yrkes- eller næringsbaserte.

Tidsskriftet Arkitektur-N, tidligere Byggekunst, Arkitektnytt og Norske Arkitektkonkurranser er sentrale medier for bransjen. Arkitektur-N presenterer og diskuterer faglige temaer, Arkitektnytt er organisasjonenes meldings- og diskusjonsforum på nett og papir, mens Norske Arkitektkonkurranser dokumenterer resultater av de viktigste arkitektkonkurransene. I tillegg utgir NIL og NLA og årbøker og matrikler.

Faget, eller fagområdene, er i vår del av verden kjent fra antikken, stagnerte under middelalderen da tradisjon og sedvane stort sett dominerte, og vokste frem igjen i tiden fra renessansen og med utviklingen av det moderne samfunnet. Renessansen, med sin interesse for de klassiske forbildene, falt sammen med en ekspansiv utvikling der blant annet nye formuer og maktforhold skulle uttrykkes. Arkitektur, hagekunst og forfinet møblering ble viktig for å uttrykke dette. Impulser fra malere, billedhuggere og gullsmeder ga, til forskjell fra tradisjonelle håndverkere, et estetisk uttrykk for de nye tidene, som etter hvert formet det akademiske arkitektyrket, som igjen ble sentralt for kulturlivet.

Arkitektrollen ble til sist en som frittstående kunstner og byggeleder, byggherrens nærmeste fortrolige og fortolker av hans (eller hennes) interesser og intensjoner. I Norge startet denne utviklingen sent på 1700-tallet og ga faget en viktig rolle under nasjonsbyggingen og industrialiseringen på 1800-tallet.

• Les mer om arkitektfagets historie i Norge og arkitektur i Norge

• Arkitektur i Norge
• arkitektfagets historie i Norge
• landskapsarkitekt
• interiørarkitekt
• byplanlegging
• arkitektkonkurranse

• Utdanning.no om arkitektutdanning
• Norske arkitekters landsforbund
• Norske interiørarkitekters- og møbeldesigneres landsforening
• Norske landskapsarkitekters forening

• Anna Östnäs (1994). Arkitekterna och deras yrkesutvickling i Sverige. Göteborg, Chalmers tekniska hôgskola.
• Jenny B. Osuldsen (red.) (2019). Utestemmer. Pionertid i norsk landskapsarkitektur 1900-1960. Oslo, Orfeus forlag.
• Odd Brochmann (1986). Disse arkitektene – en historie om deres liv og virke. Oslo, NAL (Arkitekturforlaget).
• Arkitektur i Norge. Årbøker fra 1988 til nå. Norsk Arkitekturmuseum, senere PAX forlag.
• Carsten Boysen (red.) (1933-1926). Plan. Tidsskrift for boligspørsmål og arkitektur. Fram forlag.
• Arkitektnytt. Ulike årganger. Utgitt av NAL