penis – Store medisinske leksikon

Penis er det mannlige kjønnsorganet. Det er både et forplantningsorgan og et rør for tømming av urinen. Penis kan inndeles i penisroten, penisskaftet og penishodet.

Faktaboks

Uttale: p'enis
Etymologi: latin, egentlig ‘hale’

Penis er dekket av tynn, hårløs hud som er rikelig forsynt med glatt muskulatur. Penishuden ligger løst i forhold til de underliggende delene av penis. På undersiden av penis er det en langsgående «søm» i huden (raphe penis) som stammer fra utviklingen i fosterlivet. Forhuden er den foldete huden over penishodet. Denne kan trekkes tilbake.

Urinrøret går gjennom undersiden av penis og munner ut i en spalteformet overflateåpning i spissen av penishodet.

Kjønnsorganer. Mannens kjønnsorganer. Lengdesnitt gjennom de mannlige indre og ytre genitalier.

Kjønnsorganer.

Av Enciclopedia Catalana/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Oppbygning

Urinblære. Tverrsnitt gjennom mannens urinblære og urinrør, sett forfra.

Urinblære.

Av Enciclopedia Catalana/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Penis kan inndeles i penisroten (radix penis), penisskaftet (corpus penis) og penishodet (glans penis). Hovedbestanddelen av penis er svamplegemer som kan fylles med blod. Penis' innerste del følger underlivsbeinas skrå vinkel, slik at den i slapp tilstand får en knekk ved roten.

Svamplegemene

Penis består av to store parallelle og ett mindre svamplegeme. Disse er bygget opp av små hulrom (kaverner). Hulrommene er kledd med endotel. Endotel er en type celler som også kler de aller minste blodårene i kroppen, kapillarene.

Det mindre svamplegemet (corpus spongiosum) er på oversiden forbundet med de to store (doble) svamplegemene (corpora cavernosa). De deler seg bakover i to såkalte «bein» (crura penis). Hvert av disse «beina» er festet med bekkenbunnens musculus bulbospongiosus og den parede musculus ischiocavernosus. Det mindre svamplegemet er i penisroten omgitt av musculus bulbospongiosus.

Hvert av svamplegemene er omgitt av en stram bindevevskapsel (tunica albuginea). Ytterst er de også omgitt av et dobbelt, elastisk bindevevslag (fascia penis superficialis & profunda). Det elastiske bindevevslaget omgir også corpus spongiosum og urinrøret.

Penishodet

Penishodet (glans penis) er en fortsettelse av det underste svamplegemet (corpus spongiosum).

Forhuden

Forhuden (preputium) er en reservefold for forlengelsen av penis ved ereksjon. Forhuden beskytter penishodet. Den går på undersiden over i en slimhinne, festet til den bakre delen av penishodet via en hudbro (frenulum preputii). I folden her er det en rekke talgkjertler som kan utskille et hvitaktig belegg (smegma) med karakteristisk lukt.

Forhuden skal normalt kunne trekkes tilbake over penishodet. Forhuden kan trekkes tilbake for å rengjøre penishodet og ved seksuell stimulering.

Hos noen kan forhuden være så stram at dette ikke er mulig. Det kalles fimose. Fordi penishodet da vanskelig kan rengjøres, må man ofte fjerne forhuden kirurgisk (omskjæring). Det er imidlertid normalt at forhuden er forholdsvis trang hos barn.

Funksjon

Penis har to funksjoner: et rør for tømming av urinen og et seksuelt organ.

Vannlating

Urinrøret går fra urinblæren, gjennom prostata og løper gjennom hele penis.

Seksuell funksjon

Ved seksuell stimulering blir penis stiv og får reisning. Dette kalles ereksjon. Den seksuelle stimuleringen kan oppnås med forestilling av noe seksuelt, eller med kroppslig berøring.

Gjennom den seksuelle stimuleringen fylles svamplegemene med blod. Alle svamplegemene kan fylles med blod, i særlig grad de store svamplegemene (corpora cavernosa). Bindevevskapselen rundt svamplegemene gjør at svamplegemene møter motstand og blir harde. Blodmengden i svamplegemene øker, og den ellers myke og nedhengende penisen blir hard og oppreist, og den retter seg ut.

Mange dyrearter (herunder primatene) har et såkalt 'penisbein' (baculum eller os penis) over urinrøret for å oppnå den nødvendige stivheten under paringen. Det tynne, avlange beinet dannes av egne celler i penis-bløtdelene under utviklingen, påvirket av androgener. Mennesket har ikke et penisbein.

Størrelse

Penis i ulike stadier fra slapp til stiv (ereksjon)

Av Orlando DL.

Lisens: CC BY SA 3.0

Størrelsen på penis kan variere betydelig. Lengden på penis måles fra spissen av penishodet (glans) og inn til underlivsbeinet.

En engelsk undersøkelse fra 2015 har etter måling av 15 521 menn konkludert med at den gjennomsnittlige penislengden på en ikke-erigert, 'slapp' penis er omtrent 9 centimeter, og at omkretsen omtrent tilsvarer lengden.

I erigert tilstand var penislengden gjennomsnittlig omtrent 13 centimeter. Målingene kan synes upresise, da ytre faktorer vil kunne påvirke lengden i betydelig grad (bading i kaldt vann, vegetativ påvirkning, seksuell stimulans). Forskjellene i erigert tilstand er likevel relativt små, da en 'liten' penis ofte kan øke lengden til det to- til tredobbelte ved ereksjon, mens en 'stor' penis forlenges med under halvparten.

Blod- og nerveforsyning

Blodforsyningen til penis kommer hovedsakelig fra arteria pudenda interna. Endegrenene, arteria profunda penis og arteria dorsalis penis, går henholdsvis langs corpus cavernosum og langs sidene mellom den dype fascien (fascia penis profunda) og tunica albuginea ut til glans penis. Underveis dannes det anastomoser og avgis grener til svamplegemene.

De motoriske nervene til musculus bulbospongiosus og musculus ischiocavernosus er grener fra nervus pudendus (fra ryggmargssegmentene S₂–S₄, sakralnervefletningen).

Afferente fibre til corpora cavernosa fører sensoriske impulser fra følelegemer i glans penis via nervus dorsalis penis.

Utvikling

Penis dannes hovedsakelig fra det mesodermale kimblad. I tredje fosteruke dannes det to parallelle vevsfolder, de såkalte genitalfolder. De samles foran, fortykkes og danner genitalpapillen som gir opphav til mannens glans penis (og kvinnens klitoris).

Under påvirkning av mannlige kjønnshormoner (androgener, som dannes i de embryonale testiklene) gir de en forlengelse av genitalpapillen – nå kalt phallos. Samtidig trekkes de to genitalfoldene med fremover, de blir bredere og smelter sammen langs undersiden av phallos, hvorved urinrøret dannes ved slutten av tredje embryonalmåned.

Penis som symbol

Lokk til en kosmetisk beholder

Av Μαρσύας.

Lisens:

En erigert penis har gjennom tidene vært et symbol på mandighet (virilitet) og livgivende kraft. Den antikke kunsten, både fra det gamle Egypt og fra det gresk-romerske kulturområdet, var velkjent med denne oppfatningen. Også i den nordlige delen av Europa var man fortrolig med fallos-symbolikken, både i skulpturell og i billedmessig form, slik som på den 55 meter store kjempefiguren fra en fjern fortid, nær landsbyen Cerne Abbas i Dorset (England).

Høyreiste, stolpeformede gjenstander har gjennom tidene vært ansett som penislignende symboler, ut fra ønske om fruktbarhet, både for mennesker og dyr. Steiner og amuletter med umiskjennelig fallosform har vært kjent og brukt over alt. Maistangen reises tidlig i en årstid hvor man håper på fruktbarhet for åker og eng. Maistangen har fra gammelt av vært kjent, pyntet og feiret over store deler av Europa, helt til vår tid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kjønnsorganer og urinveier

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo