Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 38
Denne versjonen ble publisert av Marte Ericsson Ryste 26. november 2013. Artikkelen endret 118 tegn fra forrige versjon.

Nigeria, republikk i Vest-Afrika, ved Guineabukta, grenser i øst til Kamerun, i nordøst til Tsjad, i nord til Niger og i vest til Benin.

Nigeria er Afrikas mest folkerike stat med rundt 170 millioner mennesker. Det er over 200 etniske grupper med egne språk. De største og dominerende gruppene er yoruba, hausa og ibo. Engelsk er offisielt språk.

På grunn av sin folkemengde, militære styrke og økonomiske posisjon er Nigeria å betrakte som en av Afrikas stormakter, gjerne sammen med Sør-Afrika. Nigeria er Afrikas største oljeprodusent. Oljeinntektene har sterkt påvirket Nigerias utvikling, blant annet ved en betydelig modernisering av økonomien, men de er knyttet til omfattende korrupsjon. Jordbruk sysselsetter størsteparten av befolkningen, og landet hadde tidligere en betydelig eksport av jordbruksprodukter.

Etniske, religiøse og regionale motsetninger i landet er store, og har satt sitt preg på den politiske utviklingen. Etter uavhengigheten fra Storbritannia i 1960, har landet gjennomgått en rekke militærkupp og hatt 28 år med militærstyrer. I 1967 erklærte Iboene den østlige delen av Nigeria som selvstendig republikk under navnet Biafra. Etter tre års borgerkrig (Biafrakrigen 1967-70) ble området igjen innlemmet i Nigeria. Nigeria har siden 1999 hatt fred og formelt demokrati, men er preget av en rekke konflikter, utbredt vold og gjennomføringen av valg har vært sterkt kritisert.

Navnet er avledet av elvenavnet Niger, av tuaregordet n'igherren, 'strømmende vann, flod'. Nasjonalsangen er Arise, O compatriots ('Reis dere, landsmenn').

Nigerias areal er omtrent tre ganger så stort som Storbritannia og landet strekker seg over flere ulike naturgeografiske områder. Nigerdelta et ved Guineabukta er preget av mangrove -sump. Innenfor kystsletten vokser tropisk regnskog. Resten av området i sørøst består i hovedsak av tett sko g som vokser opp mot fjel l og platå i Midtbeltet. På det sentrale Josplatået finnes rester av vulkaner, høyeste topp er på 1780 moh.

Også i øst, ved grensen til Kamerun, er det fjell. Her ligger Chappal Waddi, Nigerias høyeste fjell som strekker seg 2419 moh. Videre nordover er det savannesletter og helt i nord halvørken i Sahel. Vest-Afrikas viktigste elv, Niger, går igjennom landet og munner ut i Guineabukta gjennom det enorme Nigerdeltaet.

I nord fører klimaendringer og befolkingsvekst til ørkenspredning, som videre fører til press på land og konflikt mellom nomadiske grupper og fastboende, spesielt i Midtbeltet. I Nigerdeltaet har oljeutvinningen medført enorme miljøødeleggelser som truer dyre-, fisk og planteliv, og livsgrunnlaget til folk. Nigeria har to sesonger: våt (mai-oktober) og tørr (november-april).

Les mer om Nigerias geografi, Klima i Nigeria, Planteliv i Nigeria, Dyreliv i Nigeria.

Folketallet i 2013 ble beregnet til å være cirka 175 millioner, og Nigeria er Afrikas mest folkerike land med en befolkningsvekst på ca 2,5 %. Halvparten av nigerianerne bor i byer og befolkningen er veldig ung (44 % under 14 år).

De tre største og dominerende etnolingvistiske gruppene er yoruba i sørvest (21 %), hausa i nord (20 %) og ibo i sørøst (18 %). Hausaene i nord omtales oftest sammen med fulaniene (9 %), som hausa-fulani. Ulike kilder oppgir ulikt antall språk (fra 200 til 500) og etniske grupper (200 til 250) i landet. Engelsk er offisielt språk. Ressurser og rikdom er ekstremt ulikt fordelt mellom og internt i regioner. Både andelen fattige og antallet absolutt fattige øker. Andelen som lever for mindre enn 1 USD per dag, økte fra 52 % til 62 % mellom 2004 og 2010. Konservative anslag gir 21 % arbeidsledighet.

Nigerianere omtaler gjerne seg selv som sterkt religiøse. Tall på fordeling mellom kristne, i hovedsak i sør, og sunnimuslimer, i hovedsak i nord og blant yorubaer, er sterkt kontroversielt, og det finnes ikke oppdaterte tall. I Nigeria snakker man oftest om 50-50 % fordeling, mens andre kilder sier omtrent 50 % er muslimer, 40 % er kristne og 10 % tilhører lokale religioner.

Les mer om Nigerias befolkning.

Nigeria er en republikk og har siden 1999 vært et konstitusjonelt demokrati, med valg hvert fjerde år, sist i 2011. Perioden etter 1999 omtales som Den fjerde republikken, og er den lengste perioden med sivilt styre i Nigerias uavhengige historie. Valgene har vært preget av vold og korrupsjon, men valget i 2011 anses som en forbedring.

Nigeria har et sterkt føderalt system, med 36 delstater styrt av folkevalgte guvernører. Regionale, religiøse og etniske identiteter er sterkt politisert. Korrupsjon er en utbredt del av nigeriansk politikk.

Goodluck Jonathan vant presidentvalget i 2011 for PDP (The People's Democratic Party), men har sittet som president siden hans forgjenger, Umaru Yar'Adua, døde i 2010. Maktbalanse mellom nord og sør i landets og PDP's styre anses som viktig for landets politiske stabilitet.

Nigeria er en afrikansk stormakt politisk, økonomisk og militært, og spiller en sentral rolle på kontinentet og i regionen, spesielt gjennom Den afrikanske unionen (AU) og De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS). På grunn av landets oljeressurser, størrelse og rolle i krigen mot terror, er landet høyt prioritert av bl.a. USA.

Les mer om Nigerias politiske system, Nigerias forsvar og Nigerias internasjonale forbindelser.

De eldste funn av mennesker på territoriet som i dag utgjør Nigeria, dateres til år 9000 f.Kr. I løpet av det første årtusenet e.Kr. vokste det gradvis fram jordbruksbaserte bosteder. Bystater vokste fram i hausa- og yorubaområder. I nord handlet de med arabere, som introduserte islam til Nord-Nigeria rundt 1100-1500 e.Kr. Islam var lenge en elitereligion, men Sokotokalifatet begynte tidlig på 1800-tallet å spre islam til vanlige folk i Nord-Nigeria.

Gull og slaver var sentralt i handel med Europa og Midtøsten fra det andre årtusen e.Kr. Storbritannia forbød slaveri i 1807. Slavehandel fortsatte imidlertid mellom Nord og Sør i landet. Britene økte deretter sin interesse i Nigeria, og sikret palmeolje og andre råvarer til europeisk industri. Midt på 1800-tallet startet de første misjonærene sitt virke, og kristendommen spredtes gradvis i sørlige Nigeria. Lagos ble annektert som britisk koloni i 1862, og koloniseringen av landet fortsatte med endelig overtakelse av de viktigste byene i nord i 1903. Det ble deretter innført forbud mot slaver i det området som i dag tilsvarer Nigeria. Britene styrte etter prinsippet om indirekte styre, der selektive deler av tradisjonelle styreformer ble beholdt lokalt, men var underlagt britisk styre.

Samlede former for motstand mot kolonimakten skjøt fart fra tidlig 1900, der student- og fagorganisasjoner stod sentralt. I 1960 ble Nigeria selvstendig. Også nyere historie er preget av vold og konflikter, basert på sosioøkonomiske spørsmål, blandet med etniske, regionale og religiøse over- og undertoner. I 1966 var det første nigerianske statskuppet. Kuppet, som var ledet av iboer, ble tett fulgt av et hausa-dominert motkupp. Iboene erklærte det sørøstlige området, Biafra, som selvstendig stat i 1967. Biafrakrigen som fulgte varte til 1970, da Biafra igjen ble innlemmet i Nigeria. Nigeria har siden frigjøringen hatt 28 år under ulike diktaturer. Siden 1999 har Nigeria hatt sammenhengende sivilt styre basert på valg.

Enorme oljeressurser har preget landets historie siden første funn i 1956. Kombinert med dårlig utbygde institusjoner, har oljeressursene blitt brukt til å underbygge konfliktlinjer mellom regioner, og vært forbundet med korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Nigerdeltaet, hvor oljeressursene i hovedsak befinner seg, har spesielt siden 1990 vært preget av voldelige konflikter. Lokalsamfunnsaktører har på lovlig og ulovlig vis kjempet mot oljeselskap for rettigheter til land, kompensasjon for oljesøl og menneskerettigheter. I 1995, under Abacha-regimet, ble 9 menneskerettighets­aktivister hengt, med Ken Saro-Wiva som den mest kjente av disse. Voldsnivået i Nigerdeltaet har gått ned etter amnesti-avtalen mellom militsgrupper og myndigheter under President Yar' Adua i 2009, men området er fremdeles ustabilt. Etter 2011 har konflikter i Nord blusset opp, manifestert spesielt gjennom den islamistiske terrorgruppen Boko Haram.

Les mer om Nigerias historie.

Nigeria er Afrikas nest største økonomi (etter Sør-Afrika), tredje største militærmakt og største oljeprodusent (10. største oljeprodusent i verden). Nigeria er sentral i De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap, ECOWAS, og øker stadig sin øvrige internasjonale økonomiske betydning. Landet har hatt en gjennomsnittsvekst på 7,5 % i perioden 2003-11. Med kontinentets største befolkning, er det et interessant marked.

Landets spredte geografi har gitt store mengder mineralressurser, som kull, jern og tinn, og et fruktbart land med spredt jordbruk. Eksport av bomull, gummi og tømmer, og jordbruksprodukter som palmeolje, har historisk vært betydningsfull. Begynnende industrialisering tidlig på 1970-tallet, ble reversert med oljekrise og strukturtilpasningsprogram fra 1986.

Olje har dominert økonomien de siste tiårene, og ofte ført til neglisjering av andre deler av økonomien. Oljeinntekter bidrar i dag til 80 % av statsbudsjettet, men bare 15 % av den nasjonale verdiskapingen (BNP). Fra 2000 har myndighetene søkt gradvis diversifisering i samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF). Veksten i ikke-oljerelatert økonomi (spesielt telekommunikasjon, bygg og anlegg og jordbruk) er i dag større enn i oljedrevet økonomi.

Manglende infrastruktur er en stor utfordring. Selv om Nigeria er et viktig land internasjonalt, begrenser sosial uro og konflikter investeringsviljen. Fattigdom og økonomisk ulikhet er økende. Det er beregnet at 70 % lever under fattigdomsgrensen og arbeidsledigheten er 25 %.

Les mer om Økonomi og næringsliv i Nigeria, Mynt, mål og vekt i Nigeria.

Nigerias kulturhistorie har stor spennvidde, basert på det høye befolkningstallet og den mangfoldige sammensetningen av religiøse og etniske grupper. Landets intellektuelle og kulturelle rikdom, knyttes både til sterke formidlingstradisjoner, både i nord og sør, og til tidlige skrifttradisjoner.

Nigeriansk kultur har stor betydning utover landegrensene. Landet kan vise til noen av verdens ledende fotballspillere, verdens tredje største filmproduksjon, en rekke internasjonalt anerkjente forfattere og musikere som har inspirert til egne genrer.

Les mer om Skole og utdanning i Nigeria, Massemedier i Nigeria, Nigerias litteratur, Kunst i Nigeria, Arkitektur i Nigeria, Musikk i Nigeria og Teater i Nigeria.

De enorme petroleumsressursene i Nigeria er interessante for norsk næringsliv, spesielt i olje- og maritim sektor. Statoil etablerte seg i Nigeria i 1992. Sikkerhetssituasjonen og korrupsjon gjør at flere bedrifter nedprioriterer engasjement i Nigeria. Norge eksporterer petroleumstjenester og fisk til Nigeria.

Norge opprettet diplomatiske forbindelser med Nigeria etter frigjøringen i 1960. Det ble opprettet ambassade i daværende hovedstad og økonomisk sentrum, Lagos, i 1962. Den flyttet til den nye hovedstaden Abuja i 2003.

Den brutale Biafrakrigen med omfattende hungersnød førte til sterkt engasjement og det som regnes som den første massive innsamlingsaksjonen i Norge, med Kirkens Nødhjelp i spissen. I dag er det moderat bistandssamarbeid til Nigeria, med fokus på regionale konfliktspørsmål, petroleum, styresett, menneskerettigheter, helse og arbeid mot korrupsjon.