Arild Brinchmann var en norsk film- og teaterregissør. Fra 1959 til 1967 var han Fjernsynsteatrets første og svært innflytelsesrike sjef, og fra 1967 til 1978 ledet han Nationaltheatret.
Arild Brinchmann
Faktaboks
Arild Brinchmann
- Født
- 31. januar 1922, Kristiania (nå Oslo)
- Død
- 9. oktober 1986, Oslo
- Virke
- Scene- og filminstruktør
- Familie
-
Foreldre: Lege, barnepsykolog og forfatter Alex(ander) Brinchmann (1888–1978) og Nina Grønvold (1891–1924).
Gift 1) 1961 med skuespiller Urda Miriam Arneberg (26.1.1929–), datter av fiolinist Willy Johansen (1903–76) og Miriam Caspary Olsen (1900–72), ekteskapet oppløst; 2) 20.3.1972 med skuespiller Monna Benedicte Tandberg (1939–).
Film og TV
I 1950-årene arbeidet Arild Brinchmann med film, og han regisserte både dokumentarfilmer og de to spillefilmene Ut av mørket (1958), etter sin far Alex Brinchmanns manus med tema fra psykiatrien, og Høysommer (1958), etter en novelle av Cora Sandel.
Som sjef for Fjernsynsteatret ga han scene til nyskapende dramatikere som Samuel Beckett, Harold Pinter, Fernando Arrabal og Eugène Ionesco. Han regisserte selv førstnevntes Mens vi venter på Godot (1965). Han tok ofte på seg regioppgaver for Fjernsynsteatret også etter at han var blitt sjef for Nationaltheatret, med betydningsfulle versjoner blant annet av Strindbergs Faderen (1969), Ibsens Vildanden (1970) og Et dukkehjem (1973), og etter at han var ferdig med sin sjefsgjerning regisserte han blant annet Olav Duuns Medmenneske (1980) og Torborg Nedreaas' Av måneskinn gror det ingenting (1987). For sistnevnte fikk han Amandaprisen for beste dramatiske fjernsynsproduksjon.
Teaterarbeid
Arild Brinchmann med Jørn Ording og Gunnar Olram under prøvene på Edward Albees Balansegang på Nationaltheatret 1967.
Allerede i sin tid i Fjernsynsteatret gjorde Arild Brinchmann sine første regioppgaver for Nationaltheatret. Blant dem var Edward Albees Hvem er redd for Virginia Woolf? (1964) og Peter Weiss' Mordet på Marat (1966). I sin sjefstid hadde han regiansvar blant annet for Ibsens Bygmester Solness (1969), Hedda Gabler (1971) og Fruen fra havet (1978), og for David Rabes I blinde (1973). Som teatersjef var Brinchmann opptatt av samtidsaktuelt og sosialt bevisst drama, og han satset bredt på oppsøkende teater. Etter sin sjefstid arbeidet han som frilansregissør. For Det Norske Teatret satte han opp Vildanden (1981), Tadeusz Różewicz' Kvitt ekteskap (1982) og Shakespeares Kong Lear (1983), og for Nationaltheatret satte han opp Lars Noréns Natten er dagens mor (1984). Brinchmanns oppsetninger var preget av stram spenning, dypt innsyn i stoffet, inntrengende karakteristikk av mennesker og miljø og sikker utnyttelse av visuelle virkemidler.
Kunstnerfamilie
Arild Brinchmann var sønn av lege og forfatter Alex Brinchmann, bror av skuespiller Helen Brinchmann, og gift først med skuespiller Urda Arneberg, og senere med skuespiller Monna Tandberg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.