Aruba

Navnet Aruba har usikker opprinnelse. Mest sannsynlig kommer navnet av arawakisk oruba, («velplassert øy»), eventuelt av de to karibiske ordene ora, («skjell») og oubao, («øy»). Navnet har også blitt forklart med det spanske uttrykket oro hubo («det var gull»), men dette stemmer ikke.

Aruba måler 32 kilometer fra nordvest til sørøst og 10 kilometer på det bredeste. Øya er relativt lav og flat, men i innlandet er det noen lave åser, der høyeste punkt er på Jamanota-åsen, 188 meter over havet. Arikok nasjonalpark omfatter cirka 18 prosent av landarealet. Øya har ikke overflatevann, og får drikkevann ved å avsalte sjøvann. Det er mange store steinblokker av dioritt i det solsvidde landskapet.

Aruba har 68,5 kilometer kystlinje. På vest- og sørkysten er det hvite sandstrender, og de fleste turistanleggene ligger her. Nord- og østkysten er mer utsatt for bølger og kraftige havstrømmer, og er glissent befolket. Ved kysten finnes det flere korallrev som til dels beskytter strendene innenfor.

Vegetasjonen består for det meste av tornebusker, kaktus og andre tørketålende planter. Den mest kjente arten er aloe vera som er vist i Arubas våpenskjold.

Ettersom Aruba er isolert fra Sør-Amerikas fastland har øya flere endemiske (stedegne) dyrearter, blant annet en utrydningstruet klapperslange og underarter av en graveugle og en parakitt. Vanlige dyr er blant annet firfisler, iguaner, villesel og sau, og av fugler blant annet pelikan og flamingo på strendene. Spesielt på og ved korallrevene er det mange arter av fisker og virvelløse dyr.

Aruba har et tropisk halvørken-klima. Temperaturene varierer lite gjennom året, i Oranjestad fra 26,7 °C til 29,2 °C, og modereres av nordøstlige passatvinder. Årsnedbøren i Oranjestad er om lag 470 millimeter. Aruba ligger sør for det atlantiske orkanbeltet og orkaner inntreffer sjelden.

Aruba har en sammensatt befolkning, og har tatt imot mye innvandring fra andre land i regionen: 64,4 prosent av befolkningen er født på øya eller på de andre øyene i de tidligere nederlandske Antillene, 9,7 prosent er født i Colombia, 5,4 prosent i Venezuela, 4,6 prosent i Den dominikanske republikken og 4,5 prosent i Nederland. I alt 78,9 prosent av befolkningene har nederlandsk statsborgerskap (2022).

Etnisk blir om lag 75 prosent av befolkningen anslått å være av blandet afrikansk, europeisk og innfødt avstamning, ytterligere 15 prosent av rent afrikansk opphav, og 10 prosent av annet opphav. Vel tre fjerdedeler anslås å være katolikker (2010). De fleste innbyggerne bor på vestsida av øya, spesielt i og omkring Oranjestad og San Nicolas/Sint Nicolaas, 41,5 prosent av befolkningen er urban (2015). Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 79,9 år for kvinner og 73,7 år for menn (2016).

Aruba har to offisielle språk: Papiamento, som er det mest utbredte folkespråket på øya, og nederlandsk. Papiamento er et kreolspråk som er basert på portugisisk, med innslag av spansk, nederlandsk, engelsk, arawakisk og afrikanske språk. 69,4 prosent av befolkningen snakker papiamento, mens 6,1 prosent snakker nederlandsk. Av andre språk snakker 13,7 prosent spansk, 7,1 prosent engelsk og 1,5 prosent kinesisk (anslag 2010).

Aruba er et enhetlig parlamentarisk representativt demokrati under et konstitusjonelt monarki. Statsoverhodet er kong Willem-Alexander av Nederland. Guvernøren blir utnevnt for seks år av monarken. Regjeringa har åtte medlemmer, og statsministeren og visestatsministeren velges av parlamentet ’Staten’ (eller ’Parlamento’) for fire år. De 21 representantene velges direkte for fire år.

Aruba har ingen administrative underinndelinger, men er inndelt i åtte censusregioner. Aruba har ingen regulære forsvarsstyrker, da forsvaret er Nederlands ansvar.

Aruba har observatørstatus i CARICOM og er medlem av blant annet Interpol og Det internasjonale pengefondet, samt assosiert medlem av UNESCO.

Caquetioer av arawak-stammen innvandret fra det nordvestlige Venezuela omkring 850 fvt. for å unngå angrep fra kariber. Innvandrerne innførte jordbruk og keramikk, og malte røde figurer på hulevegger.

Spanjolene kom til Aruba i 1499, og Alonso de Ojeda ble øyas første guvernør i 1508. De gjorde de lokale arawakene til slaver, men arawakene ble likevel ikke utryddet på Aruba slik som urbefolkningen ble det andre steder i Karibia. Spanjolene hadde liten grad av kontroll her, og øya ble et senter for pirater og smuglere.

Nederlenderne erobret Aruba fra spanjolene i 1636, men ettersom øya hadde lite nedbør, ble den regnet som uegnet til den typen sukkerplantasjedrift nederlenderne utviklet i Karibia i denne perioden. Nederlenderne brakte likevel en del afrikanske slaver også hit. Aruba forble under nederlandsk koloniadministrasjon fram til 1954, med unntak av to perioder med britisk okkupasjon under Napoleonskrigene, 1799–1802 og 1804–1816. I 1800 ble det oppdaget gull på øya, og gullgruveindustrien var viktigste næringsvei her fram til 1916.

Annen bebyggelse enn for garnisoner var forbudt fram til 1800-tallet. Det lille Fort Zoutman fra 1798 nær Oranjestad er Arubas eldste stående byggverk. Som i de andre nederlandske koloniene i Karibia ble slaveriet formelt avskaffet i 1863, i praksis først i 1873.

Økonomisk velstand skjøt fart etter at det første oljeraffineriet for venezuelansk olje åpnet på Aruba i 1928, et annet åpnet kort tid etter. Under andre verdenskrig lå anleggene på Aruba under den nederlandske eksilregjeringa i London, og forsynte britene og deres allierte med olje. I 1954 ble koloniadministrasjonen erstattet med føderasjonen De nederlandske Antiller, som omfattet Aruba og de fem andre nederlandske øyene i Karibia, og som ga øya en viss grad av indre sjølstyre.

Siden det første luksushotellet ble bygd i 1959 har det vært en sterk utvikling av turisme på Aruba. I nyere tid har det vært varierende stemning for full uavhengighet på øya: I 1977 stemte 82 prosent av velgerne på Aruba for uavhengighet, og 1. januar 1986 trakk Aruba seg ut av De nederlandske Antiller for å bli et sjølstyrt medlem av kongeriket, som er statusen øya har i dag. Ei utvikling mot full uavhengighet ble stanset etter Arubas ønske i 1990.

Viktigst for Arubas økonomi er tjenestenæringene med turisme og petroleumsbunkring, samt finans- og bankvirksomheter. Av industri blir det blant annet produsert maskiner og elektrisk utstyr. Jordbruksproduksjonen er liten, men de viktigste næringene er produksjon og eksport av aloe vera, samt av frukt og grønnsaker. Aruba har en av de høyeste levestandardene i Karibia, og 39 prosent av de sysselsatte er utlendinger (2007).

Myntenhet er arubansk florin = 100 cent, men amerikanske dollar er også i utstrakt bruk. De viktigste handelspartnerne er Colombia, USA, Venezuela og Nederland.

Arubas undervisningssystem er etter nederlandsk mønster, og det er både offentlige og private skoler. 6-årig barneskole er obligatorisk og gratis, og det er 4–5-årig videregående skole. Nederlandsk er det viktigste undervisningsspråket. Det er ett nasjonalt universitet og to medisinske fakulteter.

Det er tre lokale fjernsynsstasjoner og 18 radiostasjoner. Fire aviser utgis på papiamento, tre aviser utgis på engelsk og én avis utgis på nederlandsk.

Jul og nyttår feires med musikk og sang. Hvert år arrangeres det et karneval fra begynnelsen av januar til tirsdag før askeonsdag med dans, musikk og en spektakulær parade. Etter nederlandsk mønster feires Sinterklaas (Sankt Nikolaus) 5. og 6. desember.

Musikk er en viktig del av arubansk kultur og er en blanding av latinamerikanske, europeiske og afrikanske tradisjoner. Musikkformen ’tumba’ på Aruba og Curaçao har afrikansk opprinnelse og er ei blanding av merengue og latinsk jazz. Roberto ’Bobby’ Alfonso Farrell (1949–2010) var medlem av disco-/popgruppen Boney M. Smiley (Tavid Nedd) (1980–) er en kjent reggae-sanger.

• Antillene
• De nederlandske Antiller
• Karibia
• Nederlands oversjøiske områder

• BBCs landside om Aruba
• CIA World Factbook om Aruba