Astrid Olavsdotter; Astrid Olofsdatter; Astrid Olofsdotter
Foreldre: Svenskekongen Olof Eriksson Skötkonung (død 1022) og frillen Edla.
Gift med kong Olav 2. Haraldsson (995–1030).
Mor til Ulvhild (1020–1071), stemor til kong Magnus den gode (1024–1047).
Astrid Olavsdatter var norsk dronning på første halvdel av 1000-tallet i sitt ekteskap med Olav Haraldsson (den hellige). Hun var datter av den svenske kong Olof Skötkonung.
Etter Olavs død hadde Astrid stor innflytelse som enkedronning. I midten av 1030-årene gav hun politisk og militær støtte til stesønnen Magnus Olavsson (den gode), da han i følge med trøndske stormenn vendte hjem fra Gardarike og fordrev de danske makthavere i Norge.
Om Astrids barndom og ungdom er så godt som intet kjent. Hun var datter av den svenske kongen Olof Skötkonung og en frille. Men hun skal ha vokst opp atskilt fra faren, angivelig hos en stormann i Västergötland.
Ekteskapsinngåelsen mellom Astrid og den norske kongen Olav Haraldsson ha funnet sted tidlig under Olavs regjering, ifølge Snorre i 1019. Den er der del av en større sammenheng, et flerårig motsetningsforhold mellom den norske kongen og den svenske kongen Olof Skötkonung, Astrids far. Motsetningene er antakelig blitt forstørret i sagaene. Etter giftermålet skal de to kongene ha sluttet fred.
Et hovedpunkt i alle sagaberetningene er at Olav Haraldsson egentlig skulle ha giftet seg med Astrids halvsøster, Olof Skötkonungs ektefødte datter Ingegerd. Ingegerd ble imidlertid etter farens ønske isteden gift med Jaroslav, fyrsten i Kijev-Novgorod (i Norden kalt Gardarike). Når det gjelder det videre forløpet, lar en av de tidligste sagaene, Legendariske saga (om Olav den hellige), Astrid selv ta initiativet overfor Olav Haraldsson, som hun vil hjelpe til å komme over skuffelsen han følte over søsterens giftermål. Snorre for sin del tegner et noe annet bilde, av et omfattende og innfløkt diplomatisk spill med flere deltakere, der Astrid spiller en mindre aktiv rolle.
Ellers er det et hovedanliggende for Snorre å karakterisere den svenske Olav som herskesyk og tyrannisk, og upålitelig i sitt forhold både til den norske Olav og til sitt eget folk. Det er ikke grunnlag for å regne med at sagaberetningene her bygger på noen detaljert og pålitelig historisk tradisjon. Det som fortelles er dels romantiserende og dels ideologiserende, og dessuten typisk islandsk ved at islendingen Hjalte Skjeggesson spiller en hovedrolle – som en smart og oppfinnsom fredsmegler – i store deler av beretningen.
Astrid rømte til Sverige sammen med kong Olav Haraldsson da han måtte flykte fra Norge i 1028. Hun og datteren hun hadde med Olav, Ulvhild, oppholdt seg trolig hos Astrids svenske slekt de følgende årene. Olav og sønnen Magnus Olavsson, som han hadde med tjenestekvinnen Alvhild, reiste videre til Gardarike. Olav forsøkte å vinne tilbake Norge i 1030, men falt i slaget på Stiklestad. Norge ble da underlagt den danske kongen Knut den mektige, som innsatte sønnen Svein med moren Alfiva som riksstyrere, et styre som raskt ble upopulært.
Astrids stesønn Magnus oppholdt seg i Holmgard i Gardarike (Novgorod i dagens Russland) til han ble hentet til Norge av trønderhøvdingene Einar Tambarskjelve og Kalv Arnesson i 1035. Astrid ser ut til å ha spilt en viktig rolle i prosessen med å bringe stesønnen til Norge og få ham innsatt som konge.
Vi har bevart tre strofer av Sigvat skald, som hyller Astrid for den innsatsen hun gjorde i Sverige for å skaffe Magnus svensk hærhjelp før ferden inn i Norge. I den forbindelse kunne Astrid ganske sikkert også påvirke den svenske kongen, Anund Jakob, som var hennes halvbror og selv motstander av dansk kongemakt i Norge. Men det Sigvat trekker frem, er likevel noe annet: Astrid opptrådte offentlig på Hangrar-tinget (et ukjent sted nær Sigtuna), der hun la frem Magnus’ sak og vervet tilhengere. En annen strofe betoner sterkt den takknemlighetsgjeld Magnus står i til sin stemor. Dette betyr at Astrid må ha vært en handlekraftig og innflytelsesrik kvinne, for så vidt de samme trekk som også preger deler av sagaberetningen om hennes ekteskapsinngåelse.
Astrid ble med Magnus til Norge, og var svært innflytelsesrik som enkedronning. Dette skapte et spent forhold mellom henne og Magnus’ mor, Alvhild, som Sigvat irettesetter nokså skarpt i en bevart halvstrofe.
Astrids datter med Olav, Ulvhild, ble gift med hertug Ordulf (Otto) av Sachsen. Den nålevende norske kongefamilien kan føre sin slekt tilbake til henne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.