Carl Emil Petersen

Petersen vokste opp i Asker. Som 11-åring mottok han Carnegies heltefonds sølvur for redningsdåd. Allerede i skoletiden under andre verdenskrig kom han med i illegalt arbeid, og fra 1943 satt han i tysk fengsel og i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, men kom hjem med «de hvite bussene» våren 1945. Etter examen artium på Valler skole i Bærum i 1947 tok han studentfaglinjen ved Treiders Handelsskole i Oslo. I 1950 gikk han inn i papirbedriften Carl E. Petersen & Søn A/S, som ble grunnlagt i 1840 av hans oldefar. Han var styremedlem i bedriften i årene 1954–1992.

Sammen med Erling Brunborg vandret Petersen store deler av Nord- og Sør-Amerika på langs og på tvers i årene 1949–1950. Han deltok som sjåfør og etter hvert som altmuligmann ved Norsk Feltsykehus (NORMASH) i Korea i 1951–1952, under Koreakrigen, og sammen med Brunborg seilte han jorden rundt med losskøyten Rundø fra 1957 til 1960. Det var den første norske jordomseiling siden Ho-Hos ferd i 1930-årene.

Petersen vandret i Nepals fjellmassiver, besteg Ararat og padlet fra Store Slavesjø til ishavet i Canada og videre opp mot Nordvestpassasjen. De polare strøk øvde en særlig tiltrekning på ham. I 1972 ble han den første lystseiler til å seile rundt Svalbard, han deltok i selfangst i Vestisen i 1976 og forliste med Rundø i storisen ved Nordøst-Grønland året etter.

I 1983 gikk han, 58 år gammel, alene på ski over Grønland, i Fridtjof Nansens fotspor. De danske myndighetene stilte strenge krav før de ville gi tillatelse til en slik vågeferd. Blant annet måtte han ha med seg radiosender. Petersen utstyrte seg med et kommunikasjonssett som bare kunne anvendes innenfor den synlige horisont, inklusive rutefly som innimellom passerte over den enslige skiløperen på taket av den store breen. Han skulle mestre utfordringen alene. Og det gjorde han, med 600 kilometer tilbakelagt på 26 dager.

I 1990 deltok han i den russisk-norske ekspedisjon til Nansens vinterhytte på Frans Josef Land og deretter i Den norske Sydpolekspedisjon.

Petersen er en utmerket skribent og en fremragende fotograf, som med sine bøker og talløse lysbildeforedrag har delt sine opplevelser med et stort publikum. I 1960 utkom «Rundø». Jorden rundt på tomannshånd, og den ble fulgt av Rundø runder Svalbard, Folk og sel i Vesterisen og den dramatiske, men påfallende usentimentale Farvel Rundø om skutens forlis. I 1988 utkom Over den store bre, beretningen om enmannsekspedisjonen på ski tvers over Grønland. «Fridtjof Nansens traversering av den grønlandske innlandsis i 1888 vil for alltid stå for meg som tidenes største skibragd,» skriver Petersen her. Da hadde han allerede selv gjort den samme bragden som Nansen, til og med på en nordligere og lengre rute.

Petersen var fra 1955 medlem i Travellers’ Club (Tramplaget) i Oslo, hvor han også var æresmedlem og høyt skattet. Han var også æresmedlem av Seilskøyteklubben Colin Archer og hadde Norsk Havseilerklubbs hederstegn. Han fikk Deltagermedaljen for innsatsen under andre verdenskrig og Norges Røde Kors medalje, FN-medaljen og Norske Feltsykehus medalje for sin innsats under Koreakrigen.

Petersens yngste sønn Johan Jørgen Petersen (født 1969) fulgte i farens fotspor. Fra 1990 til 1994 gjennomførte han sammen med den jevnaldrende kameraten Peder O. Krogh en jordomseiling til blant annet Arktis og Antarktis med den 33 fot store seilbåten Sorgenfri.

• «Rundø». Jorden rundt på tomannshånd (sammen med Erling Brunborg), 1960
• Med «Rundø» rundt Svalbard, artikkelserie i Vi Menn nr. 1–6/1973
• Rundø runder Svalbard, 1975 (tysk utgave Bielefeld 1980)
• Folk og sel i Vesterisen, 1977
• Farvel Rundø, 1979
• Du må ikke være gæer’n, men det hjelper, i Farmand nr. 50/1981, s. 213–216 og 221
• Over den store bre. Alene i Nansens spor, 1988

• ekspedisjoner i Antarktis
• ekspedisjoner i Arktis
• globetrotter
• jordomseiling

• Schandy, Tom: «Eventyreren», intervju med C. E. Petersen, i Fjell og vidde nr. 6/1997, s. 42–44
• Wasberg, Gunnar Christie: 150 år i papir. Carl Emil A/S 1840 – 1. september – 1990, 1990
• Øystå, Øystein: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 7, 2003