Verket har vært i familien Løvenskiolds eie siden da, det vil si i snart 300 år. Herman Løvenskiold kjente svært godt til jernverksdrift fra Bolvig jernverk hvor han ble født. Foreldrene hans var konferanceråd Herman Løvenskiold (1677–1750) og Inger Borse (1677–1714). Faren var sønn av en innvandret tysk kjøpmann, mens moren var datter av Halvor Borse (ca. 1640–1701) som blant annet eide jernverkene Holden (Ulefos) og Bolvig. Inger Borse brakte med seg formuen fra den enorme næringsvirksomheten og rikdommen til Borse-familien. I 1728 fikk Herman Løvenskiold overdratt Bolvig jernverk fra faren og giftet seg med Margrethe Deichman (1708–1759), datter av biskop Bartholomæus Deichman. De to kjøpte Borgestad gård i Telemark i 1731.
Herman Løvenskiold trakk seg tilbake fra driften av Fossum i 1752 og overlot jernverket til den eldste sønnen sin, Bartholomeus Løvenskiold (1729–1788). Han styrte verket fram til 1760 på vegne av Herman Løvenskiolds tre sønner og tre døtre. To av svogerne, kaptein Bartholomeus Rasch (1723–1805) og major Carl Rudolph Schubart (1714-1759), deltok til tider ved viktige avgjørelser. I 1752 og rundt 1760 mistet verket enkelte deler av cirkumferensen sin til Holden (Ulefos) og Kongsberg Sølvverk henholdsvis.
Skiftet etter gamle Herman Løvenskiold, som døde i 1759, ble avsluttet i 1760. Bartholomeus Løvenskiold, som i all hovedsak hadde styrt verket i de siste åtte år, fikk Bolvig jernverk og andre deler av arven. Fossum jernverk tilfalt Bartholomeus' yngre bror Herman Løvenskiold (1733–1799) og Else Kirstine Løvenskiold (1734–1814). Hun var gift med den allerede nevnte Bartholomeus Rasch (1723–1805). Herman Løvenskiold og Rasch ledet verket 1760 til 1764. I 1762 ble Fossum rammet av en voldsom brann som ødela viktige deler av verket, blant annet den gamle masovnen. En ny ble bygd under ledelse av allerede nevnte Carl Deichman, men ovnen måtte støttes opp for ikke å rase sammen. Sjøl om konstruksjon var klanderverdig, ga den gode driftsresultater. Ovnens kapasitet var dobbel så stor som den til den gamle dobbelte masovnen. På denne tida fantes det også en egen skole for verksfolkets barn. For å spare den sterkt uthogde skogen så mye som mulig til trekkullproduksjon, ble kruttsprengning innført i verkets gruver. Kruttet erstattet setteved, som tidligere var blitt brukt ved fyrsetting.
I 1764 kjøpte Herman Løvenskiold ut Bartholomeus Rasch, og Løvenskiold ble eneeier av verket. Fram til sin død i 1799 gjennomførte han viktige innovasjoner innen jordbruk og skogsdrift. Verket leverte først og fremst støpegods, og det har blitt anslått at så mye som en tredel av alt støpegods produsert i Norge på denne tida kom fra Fossum. Spesielt kan en peke på støpejernsovner med to etasjer som verket støpte fra omtrent 1772. Bak ovnenes design i rokokkostil sto verkets ikke navngitte byggmester. Verket hamret også ut en tredel av råjernet til stangjern. I 1792 ble verket – og skiensormådet for øvrig – rammet av en storflom, og produksjonen stanset midlertidig.
Fra 1793 til 1803 ble verket ledet av kammerherre, godseier og trelasthandler Severin Løvenskiold (1743–1818), som også eide Bolvig jernverk. Han var bror av den forrige eieren. I 1803 overtok Severins sønn, som også het Severin Løvenskiold (1777–1856), verket. Han hadde studert berg- og skogvesen i Sachsen og Schlesien, tok i 1796 juridisk embetseksamen i København og ble i 1803 amtmann i Bratsberg (Telemark). Severin Løvenskiold eide verket i over femti år. Verkets jordegods har aldri vært større enn i hans tid. Verket sysselsatte anslagsvis 400 arbeidere, inkludert skogsarbeidere, kjørere og gruvearbeidere.
I 1803–1808 bygde Løvenskiold en ny masovn, og verket gikk over til å produsere mer stangjern. Omtrent halvparten av rujernet skal ha blitt smidd ut til stangjern. I denne såkalte ferskingsprosessen – der karboninnholdet i jernet ble redusert – gikk en del jern tapt, og takket være tekniske innovasjoner klarte verkets arbeidere å redusere tapet fra 23 prosent i 1780 til 21 prosent i 1807 og 16 prosent i 1847/1848. For Fossum som for de øvrige norske jernverkene var perioden 1800-1807 en gylden periode med gode inntekter, sjøl om profitten deres ikke helt kunne måle seg med den til trelastforhandlere eller skipsredere.
De sju gode åra ble fulgt av sju dårlige. Løsrivelsen fra Danmark i 1814 førte med seg nye problemer. Det danske markedet forsvant og Danmark la tolv prosent toll på norske jernprodukter. Norge var i union med Sverige, og billig svensk jern flommet inn på det norske markedet. I 1816 ble jernverksprivilegiene (cirkumferencen) opphevet, det vil si at verkene måtte betale høyere pris for trekull som de ikke lagde sjøl. Sagbruksprivilegiene ble mildnet to år senere, og staten påla jernverkene en tyngende produksjonsavgift. For Fossums del varte de dårlige tidene helt til 1833. Severin Løvenskiold ble i 1828 stattholder i Stockholm, og verket ble ledet av sønnen (Severin Henrik) Ernst Løvenskiold (1803–1867). I 1840-åra ble to kupolovner og et mekanisk verksted innrettet på Fossum. Kupolovnene gjorde det mulig å lage tynnere, finere og mer moteriktig støpegods. Også i ferskingsprosessen skjedde endringer ved at en gikk over til Lancashire-herder. Disse ble fyrt med sinders istedenfor trekull. På 1850-tallet ble ferskingen utført i to nyoppførte "hollowfires" som var herder av ildfast stein i jernrammer. Man prøvde også å overta metoder for framstilling av såkalt maskinjern fra Næs jernverk i 1850-åra. Maskinjernet – en type stål – skulle eksporteres til USA, men tilvirkningen ble for dyr og ikke videre utviklet. I 1854 ga Ernst Løvenskiold verksledelsen fra seg, og det ble bestemt at verket og eiendommene skille gå over til kammerherre Herman Løvenskiold (1819–1873), som var verkets daglige leder, og høiesterettsassessor Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882). Verket forsøkte å få innpass på det amerikanske, canadiske og franske markedet, uten å lykkes. Verket gikk med tap på 1850-tallet. Masovnen ble nedblåst for siste gange den 31. mars 1867, og jernverket var nedlagt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.