Fritzøe fabrikker

Fritzøe-bedriften kan føre sin historie tilbake til 1540, da det ble startet sagbruksvirksomhet ved Farriselven i Larvik. Hundre år senere ble Fritzøe jernverk etablert og la grunnlag for både grevskapet Laurvigen og Larvik by.

Treschow-slekten har eid Fritzøe-bedriften siden 1835 under navnet Treschow-Frizøe, men det var tredje generasjon Treschow, ved kammerherre Fritz Wilhelm Treschow, som fra 1875 startet satsingen på treforedling, da et lite tresliperi ble satt i drift.

Produksjonen ved Fritzøe tresliperi var basert på ospetømmer, som dels ble tatt fra firmaets egne skoger og dels fra andre av distriktets skogeiere. Forarbeidet med råstoffet var omstendelig. Tømmerstokkene ble kappet i kubber og barket. Kvistene ble boret ut, kubbendene pusset og margen fjernet før slipingen kunne ta til. Den ferdige tremassen ble presset for vann med hydrauliske presser og hengt opp for ytterligere tørking.

Det var installert fire turbindrevne slipesteiner med tilhørende maskineri, levert fra firmaet Forsviks i Sverige. En femte turbin drev selve driftsmaskineriet.

Produksjonskapasiteten var 4000 tonn 50 prosent våt tremasse per år. Til å lede sliperiet ble H.C. Hansen fra Skien ansatt. Han var kjent som en foregangsmann innenfor tremasseindustrien i Skiens-området. Hansen fungerte som sliperibestyrer på Fritzøe fram til 1887.

I de første årene gjennomgikk sliperiet stadige moderniseringer og forbedringer og produksjonskapasiteten ble økt til cirka 7000 tonn årlig. Sliperiet sysselsatte 50 arbeidere. Fra 1890-årene gikk Fritzøe tresliperi mer og mer over til å slipe tremasse av grantømmer.

Også under andre verdenskrig var det vanskelige tider, internasjonale markeder ble stengt, noe som rammet treforedlingen hardt, siden den var en typisk eksportrettet industri. Den innenlandske bygg- og anleggs- bransjen var imidlertid i vekst.

Nå vurderte F. M. Treschow å starte produksjon av trefiberplater, såkalt wallboard, et produkt som ble framstilt nesten på samme måte som tremasse, men levert i harde, halvharde eller porøse plater til bruk i byggebransjen.

For bedriften Treschow-Fritzøe var det behov for å utnytte råstoffet bedre og få til større integrasjon av virksomhetene. En wallboardfabrikk kunne få leveranser av tremasse fra sliperiet og utnytte flis og annet avfall fra sagbruket.

Wallboardfabrikken ble ikke realisert før etter krigen. Den ble anlagt på Sanden ved Larviksfjorden i 1949 med driftsstart året etter for produksjon av porøse trefiberplater, men med tanke på utvidelse til også harde og halvharde platekvaliteter. Fabrikken fikk en kapasitet på 9000 tonn plater per år.

I 1962 ble det også bygget en fabrikk for produksjon av halvkjemisk cellulose på Bergløkka. Målet var å utnytte alle egne ressurser. Særlig var det ønskelig å utnytte løvvirke som var uegnet for tremasseproduksjon. Det ble vurdert både sponplateproduksjon og en større papirfabrikk på denne tiden.

Halvkjemisk masse produseres ved at hugget flis gjennomgår en kokeprosess i kjemikalier. Deretter blir flisen defibrert i raffinører. Massen kunne til en viss grad erstatte vanlig kjemisk cellulose, men var langt billigere å produsere. Cellulose- fabrikkens kapasitet var 25 000 tonn per år.

Fabrikken var den første i landet som var 100 % basert på løvvirke.

Da Gerhard Aage Treschow overtok ledelsen av firmaet etter sin far i 1952, var situasjonen god. Situasjonen for landet etter krigsårene var også i ferd med å bli normalisert, men den internasjonale konkurransen, ikke minst innenfor treforedling, hadde blitt stor, og den skulle komme til å bli atskillig større. Investeringer ble foretatt både på tresliperiet, wallboard-fabrikken og sagbruket for å holde tritt med den tekniske utviklingen i bransjene.

I 1960-årene var produksjonskapasiteten 60 000 tonn tremasse og 15 000 tonn wallboard. Antall arbeidere var 45 i sliperiet, 50 i wallboard-fabrikken og 80 i cellulosefabrikken.

1970-årene ble kjennetegnet av mange nedleggelser innenfor treforedlingsbransjen i Norge. Utviklingen gikk mot få og store industrienheter og konserndannelser. For Treschow-Fritzøe var det en stund planer for et samarbeid med Union A/S og Aall-Ulefos om en stor papirfabrikk i Larvik, men på grunn av usikre framtidsutsikter ble dette ikke noe av.

Isteden la Treschow-Fritzøe planer for et langsiktig investeringsprogram for å modernisere de eksisterende anleggene, for å konsolidere virksomheten og bedre konkurranseevnen. Første etappe ble gjennomført med bygging av et termomekanisk tremasseanlegg i 1977. Det ble også bygget nytt sagbruk. Tidligere hadde et såkalt «flash tørke»-anlegg for cellulosen blitt installert.

I wallboardfabrikken hadde et nytt produkt, kalt «asfalt vindtett», styrket bedriftens stilling i markedet på dette området. Likevel tok også Treschow-Fritzøe konsekvensen av behovet for strukturrasjonalisering i treforedlingsbransjen med samarbeid om tremasseleveranser med Sande Paper Mill og Union Bruk til papirfabrikken på Skotfoss ved Skien. Med Norsk Wallboard i Vennesla ble det inngått gjensidig leveranse- og markedsavtale.

I 1990-årene ble det funnet nødvendig å omstrukturere selve virksomhetene. Underselskapet Fritzøe Fiber AS ble i 1992 fusjonert med Hunton Bruk til selskapet Hunton Fiber AS med produksjon av trefiberplater både i Larvik og på Gjøvik. Samme år ble trelastvirksomheten innfusjonert i Bergene Holm AS, og ble i 1997 flyttet til Hellenæs i Larvik, hvor Bergene Holm bygget nytt sagbruk.

Etter årtusenskiftet var det slutt med treforedling for Treschow-Fritzøe. Cellulosefabrikken gikk konkurs i 1998. Samme år ble tremasse- produksjonen avviklet. I 2002 solgte Treschow-Fritzøe AS sine eiendeler i Hunton Fiber AS og all produksjon av trefiberplater ble flyttet til Gjøvik.

I dag satser Treschow-Fritzøe videre innenfor byggevarehandel, steinindustri gjennom å bryte larvikitt, eiendomsutvikling, skogsdrift og turisme.

Celluloseproduksjon er det imidlertid forstsatt på Bergløkka i Larvik, etter at fabrikkanlegget ble solgt til det nystartete selskapet Larvik Cell AS i 1999, som satset på å videreføre driften.

Innenfor dagens internasjonalt baserte celluloseindustri er fabrikken til Larvik Cell AS liten, med en produksjon på cirka 40 000 tonn cellulose per år og under 30 ansatte.

• Treschow-Fritzøe