Gunnar Nilsen var en norsk forretningsmann, på folkemunne kalt Stabbur-Nilsen. Han startet kolonialforretningen Stabburet i Fredrikstad i 1936. Firmaet står bak kjente produkter som Stabbur-Makrell og Stabburet Leverpostei. Nilsen var også kjent for sitt sosiale engasjement.
Gunnar Nilsen
Faktaboks
Gunnar Nilsen
«Stabbur-Nilsen»
- Født
- 31. mars 1913, Glemmen, Fredrikstad
- Død
- 3. oktober 1984, Fredrikstad
- Virke
- Industrigründer og forretningsmann
- Familie
-
Foreldre: Snekker Nils Nilsen (1871–1961) og Anna Abrahamsen (1880–1953).
Gift 1936 med Hjørdis Therese Johansen (15.11.1911–23.1.1993), datter av brannformann Aksel Johansen (1889–1959) og Lagertha Hansen (1888–1957).
Stabburets gründer Gunnar Nilsen ved fabrikksanlegget på Råbekken, Fredrikstad, 1966. I bakgrunnen det velkjente Stabburet. Fabrikken var ved dette tidspunktet en av Nord-Europas mest moderne hermetikkfabrikker. Bygget kostet 25 millioner å oppføre.
Bakgrunn
Gunnar Nilsen vokste opp i bydelen Grønli i Fredrikstad. Allerede mens han gikk på folkeskolen, startet han og søsteren en liten hermetikkfabrikk i kjelleren hjemme i Fredrikstad. Etter hvert produserte han alt fra sprellemenn til sennep. Han tok en tre måneders handelsutdannelse, og 19 år gammel åpnet han tobakksforretning på lånt handelsbrev. I 1936 utvidet han geskjeften med en delikatesseforretning basert på egen produksjon. Butikken fikk navnet Stabburet.
I forretningen solgte Nilsen røkt fisk, sild og makrell, og ferdig fiskefarse. Den første tiden kvernet han farsen på bakrommet. Etter hvert ble hjemmet brukt som en provisorisk fabrikk. Sammen med kona Hjørdis kokte han syltetøy og marmelade om kveldene og nettene. På dagtid ble de ferdige produktene solgt i butikken.
Stabburet
Reklameskilt for Laks-Ansjos påmontert Stabburet lastebil. Sjåføren Leif «Store-Lækken» Pedersen var en kjent fotballspiller for Fredrikstad Fotballklubb.
Den første fabrikken ble reist i 1943. Der ble det laget forskjellig ferdigmat, avhengig av hva slags råvarer som var tilgjengelig. Under andre verdenskrig var produksjonen mest basert på fisk, og grønnsakssuppe til en rekke bedrifter.
Rasjonering og matmangel opphørte ikke umiddelbart da freden kom, men Stabburet hadde gode år og ble landets største produsent av fersk fiskemat. Utvidelsene av fabrikk og forretning skjedde i raskt tempo. Nilsen kjøpte et lager av hermetisk svinefett og svinekjøtt som lå igjen etter tyskerne. Som oftest hadde Nilsen ombyggingen ferdig når godkjennelsen fra bygningsnemnda kom. «Jeg ville ikke ha kommet av flekken om jeg alltid skulle vente på byråkratiet,» sa han.
I 1950 ble rasjoneringen av kjøtt opphevet. Dette hadde Nilsen forberedt grundig. I løpet av få dager var produksjonsapparatet lagt om fra fiskehermetikk til kjøtthermetikk. Sammen med amerikanske Corned Beef laget han fleskepølser som var ettertraktede i Østlandsområdet. Allerede i 1951 stod Stabburet for en femtedel av landets samlede produksjon av kjøtthermetikk. Utover i 1950-årene økte markedsandelen ytterligere, og blant kundene var Forsvaret, som gjennom flere tiår kjøpte stridsrasjoner (Reserveproviant, RSP) på boks fra Stabburet. Nilsen dro land og strand rundt, arrangerte møter direkte med husmødrene, spilte trekkspill, ledet allsang og var raus med smaksprøver.
Ikoniske merkevarer
I 1955 kom den første ikoniske leverposteiboksen. Per Christensen er gutten som er portrettert, sønn til en av Stabburets direktører. Først 15 år senere ble hans bilde byttet ut.
Opprinnelig blikkboks til Stabbur-makrell i tomat fra 1958.
Stabburet Leverpostei ble lansert i 1949. Leverposteiboksen ble i 1955 utstyrt med et gutteansikt. Emballasjen er å regne som et ikonisk merkevareprodukt.
I 1957 overtok Stabburet East Norway Canning Co. Fabrikken laget hermetikkvarer som erter, bønner og spinat, i tillegg til tradisjonell fiskehermetikk. Man produserte også pir som ble lagt i tomatsaus. Sommeren 1958 ble fangsten av pir dårlig. Gunnar Nilsen og driftsleder Svein Jervell fant da på at de heller skulle bruke fileter av stor makrell i tomatsaus. Stabbur-Makrell ble snart et gullegg for bedriften. Den første blikkboksen med makrell i tomatsaus fra 1958 skiller seg lite fra dagens.
Utradisjonelle metoder
Nilsen kom stadig vekk i konflikt med sentrale myndigheter og landbruksorganisasjoner, men tok aldri et nei for et nei. Han møtte personlig opp hos politikere og byråkrater lenge før lobbyvirksomhet var anerkjent.
Nilsen brukte uortodokse metoder for å skaffe seg råvarer, som å starte med griseavl. I 1960 bygde Stabburet en ny fabrikk på Råbekken utenfor Fredrikstad. I denne hadde Nilsen også en «fleskefabrikk» – så effektiv at «grisen puttes inn i den ene enden av fabrikken og kommer ut som kjøttkaker i den andre». Oppdretten ble automatisert, og i anlegget ble det spilt Hawaii-musikk, Beethoven og Bach – alt for at grisene skulle holde seg rolige og ha det bra. Grisene ble også «parfymert», for at purkene ikke skulle bite i hjel grisungene. Hensikten var å skape en magrere type svinekjøtt som kunne konkurrere på eksportmarkedet. Men prosjektet møtte motstand så vel fra Norges Bondelag og Norsk Kjøtt- og Fleskesentral som fra Stortinget.
Etter hvert fikk Stabburet flere ben å stå på. Flere hermetikkfabrikker i og rundt Fredrikstad ble kjøpt opp, og i 1962 ble det startet fiskehermetikkfabrikk i Svolvær. Virksomheten ble samme år samlet i Stabburet A/S med Nilsen som administrerende direktør. Da anlegget på Råbekken stod ferdig i 1966, var Stabburet en av de mest moderne hermetikkfabrikker i Nord-Europa. Samtidig ble matvarebutikken i Fredrikstad utvidet slik at den i begynnelsen av 1960-årene var en av Skandinavias største matvaresentre, med kafeteria og alkoholfri restaurant.
I 1969 solgte Nilsen Stabburet til Borregaards datterselskap A/S Denofa og Lilleborg, men fortsatte som administrerende direktør til 1974, da han gikk over på salgssiden. Stabburet Matcenter A/S var blitt skilt ut som familieselskap da Borregaard overtok.
Sosialt engasjement
I Fredrikstad nedla Nilsen et betydelig arbeid for dem som var havnet på skråplanet og for barn og unge med funksjonshemming. Han hadde avlagt avholdsløfte 15 år gammel, nå hjalp han folk med alkoholproblemer, blant annet med fast jobb i Stabburet. Han fikk Bryggeriforeningen med på å produsere et alkoholfritt øl som fikk navnet Zero. Da kjøpmannskjeden KEFAS i 1985 overtok Stabburet Matcenter, inneholdt avtalen en klausul om at det ikke skulle selges alkoholholdig øl i forretningen så lenge Gunnar Nilsen eller hans hustru levde.
Nilsens sosiale virksomhet var omfattende. Han fikk blant annet bygd daghjem for barn med Downs syndrom, hjem for unge med cerebral parese og behandlingshjem for multippel sklerose-rammede, og han kjøpte en gård for at vanskeligstilte barn skulle få anledning til å omgås dyr. I mange år var Stabburbasaren en førjulstradisjon som veldedige institusjoner nøt godt av. Han var også engasjert i idretten og formann i Fredrikstad Fotballklubb.
Nilsen var en utradisjonell bedriftsleder – og en populær foredragsholder på Handelshøyskolen i Bergen. Han hadde lange arbeidsdager og forventet stor innsats av sine ansatte. Impulsiv som han var, kunne han dra en pengeseddel opp av lommen og gi til en medarbeider han syntes fortjente det. Fikk han en god idé, vekket han opp ansatte midt på natten. Som julehilsen sang han et år inn en grammofonplate.
Utmerkelser
Gunnar Nilsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1972, fikk i 1985 en sentrumsgate i Fredrikstad oppkalt etter seg og ble i 1999 kåret som «Århundrets Fredrikstad-borger».
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Christensen, Finn (1961). Stabburet gjennom 25 år, Stabburet
- Henriksen, Harald (1999). Stabbur-stubber, Stabburet AS
- Heradstveit, Per Øyvind (1978). Stabbur-Nilsen forteller, Gyldendal Norsk Forlag
- Karlsen, Sten Walther: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 6, 2003
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.