Håkon Grjotgardsson

Håkon er den første historisk sikre jarl av Håløygætten, en ætt som ved år 900 fikk fotfeste i Trøndelag, på Lade ved Nidelvas utløp, og som etter dette ble til Ladejarl-ætten. Skaldediktet Háleygjatal av Øyvind Finnsson, flere sagaer og den islandske Landnámabók oppgir navn på mange av hans forfedre. Men det meste av dette er usikkert, og det er først med Håkon Grjotgardsson jarleætten stiger frem fra det mytiske tussmørket og inn på den historiske scenen. Også om ham er det imidlertid mange usikre, til dels motstridende opplysninger, som har vært inngående diskutert av norske historikere som P. A. Munch, Halvdan Koht og Johan Schreiner.

De to siste har, på grunnlag av en del karakteristiske personnavn som går igjen i Håløygætten og i andre høvdingætter nordover i kystlandet, videre stedsnavn og spredte opplysninger ellers i sagaer og skaldekvad, ment å kunne slå fast at Håløygætten frem mot 800-tallet ekspanderte sørover fra sin base nord på Hålogaland, og at de omkring år 900 hadde herredømme over alt kystlandet fra omkring Trondheimsfjorden og nordover. Kildegrunnlaget er noe usikkert. De nevnte forskerne regner videre med at Grjotgard, Håkons far, satt på Selva (norrønt Sǫlvi) i Agdenes, sør for utløpet av fjorden, hvor Grjotgardshaugen (nå ukjent) ifølge Landnámabók skal ha sitt navn etter Grjotgard. Det er også antatt at sønnen Håkon, i hvert fall i sin første tid, satt på Selva. Men om ham, hvis sønn kalles «hyrna-jarl» (tolket som yrna-, til norrønt Yrjar, Ørlandet), forteller kildene egentlig bare at han bodde på Ørlandet, nord for fjordmunningen.

Snorre Sturlason forteller i Heimskringla, i kapitler som bærer sterkt preg av konstruksjon, at Håkon Grjotgardsson kom utenfra Yrjar til Lade, til Harald Hårfagre, som da var i ferd med å erobre Trøndelag. Håkon ble hans jarl og hjalp ham å sluttføre erobringen. Etter sagaverket Fagrskinna skulle imidlertid Håkon først ha etablert seg på Lade, dit Harald kom på veitsle. Ifølge Schreiner og flere andre er denne versjonen mest sannsynlig. Det må for øvrig legges til at all historiefortelling om Harald Hårfagre i Trøndelag har usikre kilder.

Sagaene karakteriserer Håkon som Harald Hårfagres jarl, med herredømme i Trøndelag når kongen var borte, og som hans støttespiller i rikssamlingen. Like sannsynlig er det kanskje at Håkon på egen hånd hadde skaffet seg overherredømme over det trøndske storbondesamfunnet, muligens i strid med kongemakten. Schreiner har tenkt seg at håløygjarlene og Harald Hårfagre gikk sammen i et felles ønske om å pasifisere hele kystleia og sikre den lønnsomme handelen med arktiske produkter, men også dette er uvisst.

Det eneste som står fast om Håkon Grjotgardsson, er at han slo seg ned på Lade, residerte der og grunnla den jarleætten, Ladejarlene, som ble inngiftet i flere av de fremste trønderættene og som gjennom tre–fire generasjoner synes å ha vært de reelle makthavere i Trøndelag. Ifølge Háleygjatal falt Håkon i Stavanesvågen i Sunnfjord, etter Heimskringla i kamp mot Atle firdajarl. Det kan ha vært et tiår eller så inn på 900-tallet.

• Lade gård
• Ladejarler
• norsk historie 800–1130

• H. Koht: «Om Haalogaland og Haaløyg-Ætten», i Historisk tidsskrift, rekke 4, bind 6, 1910, s. 1–16
• H. Koht: «Når levde Harald Hårfagre og sønene hans?», i Historisk tidsskrift, rekke 5, bind 6, 1927, s. 146–169
• J. Schreiner: Trøndelag og rikssamlingen, 1928, s. 15–19
• H. Koht: biografi i NBL1, bind 5, 1931
• P. Sveaas Andersen: Samlingen av Norge og kristningen av landet 800–1130, bind 2 i Handbok i Norges historie, 1977, s. 75–78
• J. Sandnes: biografi i NBL2
• Fagrskinna
• Háleygjatal
• Heimskringla
• Landnámabók