Håkon er den første historisk sikre jarl av Håløygætten, en ætt som ved år 900 fikk fotfeste i Trøndelag, på Lade ved Nidelvas utløp, og som etter dette ble til Ladejarl-ætten. Skaldediktet Háleygjatal av Øyvind Finnsson, flere sagaer og den islandske Landnámabók oppgir navn på mange av hans forfedre. Men det meste av dette er usikkert, og det er først med Håkon Grjotgardsson jarleætten stiger frem fra det mytiske tussmørket og inn på den historiske scenen. Også om ham er det imidlertid mange usikre, til dels motstridende opplysninger, som har vært inngående diskutert av norske historikere som P. A. Munch, Halvdan Koht og Johan Schreiner.
De to siste har, på grunnlag av en del karakteristiske personnavn som går igjen i Håløygætten og i andre høvdingætter nordover i kystlandet, videre stedsnavn og spredte opplysninger ellers i sagaer og skaldekvad, ment å kunne slå fast at Håløygætten frem mot 800-tallet ekspanderte sørover fra sin base nord på Hålogaland, og at de omkring år 900 hadde herredømme over alt kystlandet fra omkring Trondheimsfjorden og nordover. Kildegrunnlaget er noe usikkert. De nevnte forskerne regner videre med at Grjotgard, Håkons far, satt på Selva (norrønt Sǫlvi) i Agdenes, sør for utløpet av fjorden, hvor Grjotgardshaugen (nå ukjent) ifølge Landnámabók skal ha sitt navn etter Grjotgard. Det er også antatt at sønnen Håkon, i hvert fall i sin første tid, satt på Selva. Men om ham, hvis sønn kalles «hyrna-jarl» (tolket som yrna-, til norrønt Yrjar, Ørlandet), forteller kildene egentlig bare at han bodde på Ørlandet, nord for fjordmunningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.