Hamas’ program

Disse gråsonene ble av noen tolket som en bevegelse som måtte holde flere, og svært ulike, grupper fornøyde: fra medlemsmassen i de okkuperte områdene i Palestina og diasporaen, via politiske og økonomiske støttespillere, islamistiske allierte i regionen og arabiske myndigheter, til vestlige og israelske styresmakter og beslutningstakere. Hamas mislyktes med denne spagaten i den grad at israelerne og Vesten ikke lot seg overbevise om at bevegelsen hadde moderert seg. Samtidig fikk Hamas kritikk fra sin søsterbevegelse Palestinsk islamsk jihad for å ha gitt opp grunnleggende palestinske prinsipper.

Det finnes ingen offisiell forklaring fra Hamas på hvorfor bevegelsen publiserte programmet i 2017. Programmet ble publisert ti år etter at Hamas tok makten i Gaza og blokaden mot det lille landområdet ble innført. Det ble også innført en internasjonal isolering av Hamas-regjeringen i Vesten, først og fremst av USA og EU. Som sådan kan bruddet med Det muslimske brorskapet ha vært et forsøk på å innynde seg hos egyptiske styresmakter som historisk sett har hatt et fiendskap med brorskapsbevegelsen. Samtidig har palestinsk forsoning blitt oppfattet som viktig, og det kan forklare Hamas' mer moderate syn på PLO som representant for det palestinske folket sammenlignet med charteret fra 1988. Hamas hadde også ønsker om en langvarig våpenhvile med Israel mot en letting av blokaden mot Gaza.

Hamas’ første charter ble vedtatt i 1988. Programmet fra 2017 skiller seg fra det gamle på særlig fire punkter: fjerning av antisemittismen, demping av religiøse definisjoner, forholdet til Det muslimske brorskapet samt én- eller tostatsløsning.

Under følger en oversettelse av Hamas’ 2017-program fra arabisk til norsk.

HAMAS’ GRUNNLAGSDOKUMENT OG GENERELL POLITIKK

Lovet være Gud, all verdens Herre. Fred og velsignelse være med Muhammed, herren over alle budbringerne og lederen av mujahidin og hans familie og følgesvenner.

Innledning

Palestina er landet til det arabiske palestinske folket. Det er der de kommer fra, hører til, strekker seg mot og kommuniserer.

Palestina er et land med opphevet status i islam, en tro som holder landet høyt hevet og som har spredd i det sin ånd og rettferdige verdier og dannet grunnlaget for doktrinen om å forsvare og beskytte det.

Palestina er saken til et folk som har blitt sviktet av en verden som ikke har klart til å garantere for deres rettigheter eller å gjenopprette det som har blitt stjålet fra dem. Det har blitt et land som lider under en av de verste formene for okkupasjon i denne verden.

Palestina er okkupert av et rasistisk, anti-humanistisk, kolonialistisk sionistisk prosjekt som er basert på en falsk erklæring (Balfour-erklæringen) som anerkjenner en undertrykkende enhet og påtvinger et fullført faktum med ildens kraft.

Palestina er motstanden som skal fortsette fram til de oppnår frigjøring, gjennomføring av retur og etablering av en stat med total suverenitet og med Jerusalem som dens hovedstad.

Palestina er det ekte samarbeidet mellom palestinerne av alle tilknytninger for å oppnå det opphøyde målet om frigjøring.

Palestina er ummaens sjel og dens sentrale sak. Palestina er menneskehetens sjel og deres levende samvittighet.

Dette dokumentet er et produkt av dype overveielser som har ført oss til en sterk enighet. Som bevegelse er vi enige om både teori og praksis for visjonen som er skissert på sidene som følger. Det er en visjon som står på solid grunn og på veletablerte prinsipper. Dette dokumentet stipulerer målene, milepælene og måten nasjonal enhet kan oppnås på. Den etablerer også vår felles forståelse av den palestinske saken, arbeidsprinsippene som vi bruker for å fremme den og grensene for fleksibilitet som brukes til å tolke den.

Bevegelsens definisjon

1. Den islamske motstandsbevegelsen «Hamas» er en palestinsk, nasjonalistisk og islamsk motstands- og frigjøringsbevegelse. Bevegelsens mål er å frigjøre Palestina og konfrontere det sionistiske prosjektet. Bevegelsen tar utgangspunkt i islam for dens prinsipper, mål og metoder.

Landet Palestina

2. Palestina, som strekker seg fra elven Jordan i øst til Middelhavet i vest og fra Ras-al-Naqourah [grensa til Libanon] i nord til Umm al-Rashrash [Eilat] i sør, er en regional enhet som ikke deles opp. Dette landet tilhører det palestinske folket og er deres hjemland. Fordrivelsen og utkastelsen av det palestinske folket fra landet sitt og opprettelsen av den sionistiske enheten endrer ikke det palestinske folks rett til hele sitt hjemland og gir heller ikke den sionistiske okkupasjonen rett til det.

3. Palestina er et islamsk, arabisk land. Det er et hellig og velsignet land som har en spesiell plass i hjertet til enhver araber og muslim.

Det palestinske folket

4. Palestinerne er de arabiske innbyggerne som bodde i Palestina fram til 1947. Uavhengig av om man ble fordrevet fra landet, fortsatt bor der eller ble født etter denne datoen og har en arabisk-palestinsk far, så er man palestiner.

5. Den palestinske identiteten er autentisk og tidløs. Den overføres fra generasjon til generasjon. Selv ikke katastrofene som har rammet det palestinske folket på grunn av den sionistiske okkupasjonens fordrivelsespolitikk, har ført til at de har mistet sin identitet og tilhørighet eller neglisjert den. Palestineren kan ikke miste hans eller hennes nasjonale identitet eller rettigheter ved å erverve en annen nasjonalitet.

6. Det palestinske folket er ett folk, som består av palestinere innad og utenfor Palestina uansett hva slags religiøse, kulturelle og politiske tilhørighet de har.

Islam og Palestina

7. Palestina er i hjertet til den islamske ummaen og har en spesiell status fordi Jerusalem, som Gud har velsignet, ligger der. Palestina er det hellige landet som Gud har velsignet for menneskeheten. Jerusalem var qiblaen for de første muslimene og destinasjonen for nattreisen til profeten Muhammed, fred være med ham, og det var stedet for hans himmelfart. Det er Jesu fødested, fred være med ham. I Jerusalems jord ligger tusenvis av profeter, følgesvenner og mujahidin. Det er landet til menneskene som er fast bestemt på å forsvare sannheten – i Jerusalem og dets omgivelser. De lar seg ikke avskrekke eller skremme av de som motsetter seg dem og av de som forråder dem fram til Guds selv håndhever sin dom.

8. Hamas-bevegelsen tror at Islam omfatter alle områder i livet og at dens innhold passer til alle tidsepoker og steder og at det er en moderat religion. Hamas tror at Islam er fredens og tilgivelsens religion og at andre religioner og annen tro eksisterer trygt under Islams beskyttelse. Hamas tror også på at Palestina alltid har vært og alltid kommer til å være en modell for sameksistens, toleranse og sivilisatorisk innovasjon.

9. Hamas tror på at Islams budskap kom med verdiene sannhet, rettferdighet, frihet og verdighet og forbud mot all slags urettferdighet og kriminalisering den som undertrykker uansett religiøs tilhørighet, etnisitet og nasjonalitet eller kjønn. Islam er imot alle former for religiøs, etnisk eller sekterisk ekstremisme og intoleranse. Det er den religionen som har tilhengere som står imot fiendtlig aggresjon, seier til de undertrykte og oppfordrer dem til å gi generøst og gjøre ofre for å forsvare deres verdighet, deres folk, deres land og hellige steder.

Jerusalem

10. Jerusalem er Palestinas hovedstad. Dens historiske, kulturelle og religiøse steder er betydningsfulle for arabere, muslimer og hele verden. Alle de kristne og islamske hellige stedene i Jerusalem tilhører eksklusivt det palestinske folket og den islamske ummaen. De kommer ikke til å gå bort fra retten til disse stedene eller til å gi opp en eneste del av den. Tiltakene som er iverksatt av okkupantene i Jerusalem, som jødifisering, bosettingsutbygging og forfalskning av fakta og fjerning av landemerker, er ugyldige.

11. Vårt folk og vår umma har en evig rett til den velsignede Al-Aqsa-moskeen, og okkupasjonen har overhodet ingen rett til den. Okkupasjonens planer, tiltak og forsøk på å jødifisere Al-Aqsa-moskeen og dele den opp har feilet og er ikke legitimt.

Flyktningene og retten til å returnere

12. Det palestinske saken handler i bunn og grunn om et okkupert land og et fordrevet folk. De palestinske flyktningenes og de internt fordrevnes rett til å returnere til hjemmene sine som de ble fordrevet fra eller forhindret i å returnere til, uavhengig om det er i områdene som ble okkupert i 1948 eller i 1967 (som betyr hele Palestina) er en naturlig rett, både på individnivå og på et kollektivt nivå. Denne retten er forankret i himmelske lover, så vel som de mest fundamentale menneskerettighetsprinsippene og internasjonale lover. Det er en umistelig rett og kan ikke gis bort av noen av partene, hverken den palestinske, den arabiske eller en internasjonal part.

13. Hamas avviser alle prosjekter og målbevisste forsøk på å fjerne flyktningenes rettigheter, inkludert forsøk på å bosette dem utenfor Palestina og gjennom alternative hjemlandsprosjekter. Flyktningene og de internt fordrevne har rett til kompensasjon for lidelsene de har blitt påført på grunn av fordrivelsen og okkupasjonen av deres hjem. Dette er en iboende rettighet og er knyttet til deres rett til å returnere. De skal motta kompensasjon når de returnerer, og dette kansellerer ikke eller begrenser deres rett til å returnere.

Det sionistiske prosjektet

14. Det sionistiske prosjektet, som er et rasistisk, aggressivt, kolonialistisk og ekspansivt prosjekt som baserer seg på overtredelse av andres rettigheter, er imot det palestinske folket og deres ambisjoner om frihet, frigjøring, retur og selvbestemmelse. Den israelske enheten er leketøyet til det sionistiske prosjektet og dens base for aggresjon.

15. Det sionistiske prosjektet har ikke bare det palestinske folket som mål, men er også fienden til den islamske og arabiske ummaen, og er en alvorlig trussel mot dens sikkerhet og interesser. Det sionistiske prosjektet er også fiendtlig mot ummaens ambisjoner om enhet og oppvåkning og frigjøring og er hovedgrunnen til at ummaen lider i dag. I tillegg er det sionistiske prosjektet også en fare for internasjonal fred og sikkerhet og for menneskehetens interesse og stabilitet.

16. Hamas forsikrer om at deres kamp er mot det sionistiske prosjektet, og at det ikke er en nasjonal eller religiøs kamp mot jødene på grunn av deres religion. Hamas fører ikke en kamp mot jødene fordi de er jøder. Hamas fører en kamp mot de fiendtlige og okkuperende sionistene. Derimot er det okkupasjonsledelsen som bruker jødenes og jødedommens slagord i kampen, slik at disse blir assosiert med deres invaderende og ulovlige enhet.

17. Hamas er imot forfølgelse av ethvert menneske eller undergraving av dets rettigheter av sekteriske, nasjonalistiske eller religiøse grunner. Hamas mener at det jødiske problemet, antisemittisme og forfølgelse av jødene er et fenomen knyttet til europeisk historie og at det ikke hører til arabernes og muslimenes historie eller deres arv. Hamas mener også at den sionistiske bevegelsen, som har okkupert Palestina ved hjelp av vestlige styrker, er det farligste eksempelet på bosettingsokkupasjon som i dag har forsvunnet fra de fleste verdenssyn og som også må forsvinne fra Palestina.

Hamas’ stilling til okkupasjonen og det politiske opprøret

18. Balfour-erklæringen, det britiske mandatdokumentet, FNs oppdeling av Palestina og alle resolusjoner og tiltak knyttet til disse anerkjennes ikke. Opprettelsen av Israel er ugyldig og motsetter seg det palestinske folkets rettigheter og vilje og ummaens vilje. De bryter med menneskerettighetene som garanteres av internasjonale konvensjoner og som først om fremst innebærer retten til selvbestemmelse.

19. Legaliteten til den sionistiske enheten kommer ikke til å anerkjennes og alt som har oppstått på den palestinske jorden av okkupasjon, bosettinger, jødifisering eller forandring av landemerker eller falske sannheter er illegale. Rettigheter kan ikke trekkes tilbake.

20. Vi gir ikke opp en eneste del av palestinsk land uansett grunn, omstendigheter og press, uansett hvor lenge okkupasjonen varer. Hamas avviser totalt alle alternativer til en komplett frigjøring av Palestina fra dens elv til dens hav. Uten å anerkjenne den sionistiske enheten eller fraskrive Palestinas rettigheter, vurderer Hamas opprettelsen av en selvstendig og fullstendig palestinsk stat med full suverenitet basert på grensene fra 4. juni 1967 med Jerusalem som hovedstad og retur for flyktningene og de internt fordrevne til hjemmene sine som de har blitt kastet ut av. Det er det en nasjonal, felles konsensus for.

21. Hamas-bevegelsen gjør det klart at Oslo-avtalene og etterfølgende avtaler bryter med folkeretten fordi den danner forpliktelser som bryter med det palestinske folkets iboende rettigheter. På dette grunnlaget avviser bevegelsen disse avtalene og det som følger med de av forpliktelsene som skader vårt folks interesser og sikkerhetskoordineringen spesielt.

22. Hamas avviser alle avtaler, initiativer eller forliksprosjekter som forsøker å undergrave den palestinske saken og palestinernes rettigheter. Alle standpunkt, initiativer eller politiske program må ikke bryte med disse rettighetene og burde ikke være i strid med eller motsi disse.

23. Hamas presiserer at urettferdigheten mot det palestinske folket og overtakelsen av deres land og fordrivelse derfra ikke kan kalles fredelig. Avtaler som baserer seg på dette, kommer ikke til å føre til fred. Motstanden og jihad for å frigjøre hele Palestina kommer til å fortsette å være en legitim rettighet, plikt og en ære for alle barn av vårt folk og vår umma.

Motstand og frigjøring

24. Frigjøringen av Palestina er obligatorisk, spesielt for det palestinske folket, men generelt også obligatorisk for den islamske og den arabiske ummaen. Det er også en humanitær forpliktelse i henhold til krav om rettferdighet og sannhet. Aktørene som jobber for Palestina, uansett om de er nasjonale, arabiske, islamske eller humanitære, komplimenterer hverandre, er harmoniske og det er ingen konflikter mellom dem.

25. Motstand mot invasjonen med alle slags midler og metoder er en legitim rettighet som er forankret i himmelske lover og internasjonale lover og regler. I hjertet av motstanden står væpnet motstand, som er et strategisk valg for å beskytte prinsippene og gjenopprettelse av rettighetene.

26. Hamas avviser ethvert forsøk på å undergrave motstandsbevegelsen og dens våpen. Hamas bekrefter retten til vårt folk til å utvikle midler og mekanismer for motstand. Håndtering av motstand, i form av eskalering eller deeskalering, eller i form av forskjellige midler og metoder, er en integrert del av prosessen med å håndtere konflikten og bør ikke gå på bekostning av motstandsprinsippet.

Det palestinske politiske systemet

27. Den ekte palestinske staten er en frigjort stat, og det finnes ikke et alternativ til opprettelse av en palestinsk stat med total suverenitet på palestinsk jord og med Jerusalem som hovedstad.

28. Hamas tror på og holder fast ved å forvalte sine palestinske relasjoner med demokratiske valg, pluralisme, nasjonalt partnerskap, aksept av hverandre og dialog for å styrke enheten og felles arbeid for å realisere de nasjonale målene og aspirasjonene til det palestinske folket.

29. PLO er et nasjonalt rammeverk for det palestinske folket innad og utenfor landet. Det bør derfor bevares, utvikles og gjenoppbygges på demokratisk grunnlag for å sikre deltakelse av hele det palestinske folket og deres styrke på en måte som ivaretar palestinske rettigheter.

30. Hamas presiserer at det er viktig av å bygge palestinske nasjonale institusjoner basert på et sunt og solid demokrati, og først og fremst frie og rettferdige valg. En slik prosess bør være basert på et nasjonalt partnerskap og i samsvar med et klart program og en klar strategi som tar hensyn til rettighetene, inkludert retten til motstand, og som oppfyller ambisjonene til det palestinske folket.

31. Hamas-bevegelsen erkjenner at rollen til de palestinske myndighetene bør være å stå til tjeneste for det palestinske folket og verne om deres sikkerhet, rettigheter og nasjonale prosjekt.

32. Hamas presiserer at det er nødvendig at palestinske nasjonale beslutninger kan tas selvstendig og ikke av utenlandske komiteer. Samtidig presiserer Hamas at det på det nåværende tidspunkt er et ansvar og en plikt for muslimene og araberne å inneha en rolle i frigjøringen av Palestina fra den sionistiske okkupasjonen

33. De ulike delene av samfunnet, som fremtredende symboler og personligheter, sivilsamfunnsinstitusjoner og ungdomsforeninger, studentforeninger, fagforeninger og kvinneforeninger arbeider sammen for å oppnå nasjonale mål og samfunnsbygging, forfølge motstand og oppnå frigjøring.

34. Den palestinske kvinnens rolle er fundamental i oppbyggingen av nåtiden og framtiden som den alltid har vært i oppbyggingen av den palestinske historien. De har en avgjørende rolle i frigjørings- og motstandsprosjektet og oppbygningen av det politiske systemet.

Det islamsk-arabiske samfunnet

35. Hamas tror at den palestinske saken er den mest sentrale saken for den islamske og arabiske ummaen.

36. Hamas tror på ummaens enhet med alt den består av og er opptatt av å unngå alt som kan rive ned ummaen og dens enhet.

37. Hamas tror på samarbeid med alle stater som støtter det palestinske folkets rettigheter. Hamas er imot å blande seg inn i de interne anliggende til andre land. Hamas nekter å blande seg inn i uenigheter og konflikter mellom forskjellige land. Hamas vedtar en politikk av åpenhet ovenfor de forskjellige landene i verden, og spesielt den islamske og arabiske verden. Hamas streber etter å bygge balanserte relasjoner med andre land som kombinerer den palestinske saken og ummaens interesser på den ene siden og dens oppvåkning og sikkerhet på den andre.

Den humanitære og internasjonale aspektet

38. Den palestinske saken er en sak med store humanitære og internasjonale dimensjoner. Å støtte denne saken er en humanitær og sivilisatorisk oppgave, og en forutsetning for sannhet, rettferdighet og felles humanitære verdier.

39. Frigjøringen av Palestina er, fra et juridisk og humanistisk ståsted, en legitim aktivitet, en selvforsvarshandling og et utrykk for folkets naturlige rett til selvbestemmelse.

40. I relasjonen til verdens land og folk, tror Hamas på verdien av samarbeid, rettferdighet, frihet og respekt for folkets ønsker.

41. Hamas hilser organisasjoner og institusjoner som støtter det palestinske folkets rettigheter til landet og gir honnør til verdens frie folk som støtter den palestinske saken. Derimot, fordømmer Hamas de som støtter den sionistiske enheten, eller forsøkene på å dekke over dens forbrytelser og aggresjon mot palestinerne og oppfordrer til rettsforfølgelse av sionistiske krigsforbrytere.

42. Hamas motsetter seg forsøk på å påtvinge den arabiske og islamske umma et hegemoni, slik som de er imot forsøk på å påtvinge et hegemoni på resten av verdens nasjoner og folk. Hamas fordømmer alle slags former for kolonialisme, okkupasjon, diskriminering, urettferdighet og fiendtlighet i verden.

Prinsipprogrammet ble oversatt fra arabisk til norsk i 2023 av Store norske leksikon. Programmet er publisert på arabisk og engelsk av Hamas.

• Hamas
• Palestina
• Palestinas historie etter 1948
• Palestinsk islamsk jihad