Johan Henrich Berlin

Berlin fikk sin første faste stilling som organist i Hospitalskirken i 1758 og var der til 1772 da han overtok organiststillingen etter broren, Johan Andreas (1734–1772), i Vor Frue kirke. Da faren døde i 1788, ble Johan Henrich domorganist i Trondheim. Han hadde stillingen til sin død i 1807.

Johan Henrich Berlins komposisjoner er trolig blitt til forholdsvis tidlig i hans tid som komponist. Det er ikke kjent at han komponerte noe etter 1791. Hans verk virker forholdsvis konservative sett i lys av europeisk musikk på denne tiden. Basso continuo er fortsatt i bruk, rokokkostilen har ennå ikke fått fotfeste, langt mindre den wienerklassiske stilen. Det er noen kromatiske innslag, men de går ikke ut over barokktradisjonens harmonikk. Likevel viser innslagene Berlins lyst til å fargelegge på en måte som peker frem mot en ny tid.

Begge sinfoniaene har C-dur som hovedtoneart, har tre satser med satsrekkefølgen hurtig–langsom–hurtig hvilket indikerer italiensk bakgrunn for begge sinfoniaene. Den første sinfoniaen, Sinfonia á 4, er trolig opprinnelig komponert for firstemmig strykeorkester og basso continuo med to fløytestemmer tillagt på et senere tidspunkt. Satsbetegnelsen er Allegro (C-dur) – Andante (c-moll) – Menuetto (C-dur). Den andre sinfoniaen er skrevet for strykeorkester og basso continuo i tillegg til to oboer, to horn og fagott. Satsrekkefølgen er Allegro (C-dur i 237 takter) – Adagio (c-moll) – Allegro (C-dur i 294 takter). Storformen og toneartsdisposisjonen er svært like i de to sinfoniaene.

Trioen er i tre satser, Allegro moderato – Andante – Allegro, og yttersatsene går i Ess-dur, midtsatsen i c-moll. Cembaloen har hovedvekten i alle tre satser som alle er todelte med repetisjon av hver av delene. Formen har et mer tradisjonelt barokkpreg uten at sonatesatsformen kan merkes. Derimot merkes et mer rokokkopreg i tematikken og satsstrukturen.

Klaverstykkene må karakteriseres som svært enkle og korte. De enkeltstående dansene har rokokkopreg og todelt form med repetisjon, med unntak av to av menuettene som har triosats og gjentagelse av hoveddelen. Sonatinen innledes i adagio etterfulgt av to allegrosatser. Alle satsene har hovedtonearten B-dur. Sonaten, eller suiten, har fem satser med hovedtonearten B-dur. Temaene og satsene har et gjennomgående rokokkopreg.

Kantaten er komponert for solist, blandet kor og orkester. Orkestret har samme instrumentering som den store sinfoniaen. Verket er en leilighetskantate, komponert i en pompøs stil, men uten noen egentlig særlig gjennomarbeidet utforming.

• 1 Sinfonia á 4
• 1 Sinfonia
• 1 sonata for cembalo, fiolin og cello

• 1 sonata (dansesuite)
• 1 sonatina
• 5 menuetter
• 2 poloneser
• 1 kantate (til kongens fødselsdag i 1786)