Kivlemøyane er et kjent sagn som handler om tre jenter som holdt til i Kivledalen, en sidedal til Seljord i Telemark. Sagnet er første gang referert av Andreas Faye og Magnus Brostrup Landstad, og noe senere av Ivar Aasen. Sagnet om Kivlemøyane er også utformet som ei bygdevise. I tillegg er fortellingen knyttet til slåttekretsen Kivlemøyane, som består av flere slåtter som hovedsakelig framføres på hardingfele. En av disse slåttene er imidlertid overlevert på seljefløyte.
Kivlemøyane
Utgave av sagnet om Kivlemøyane fra 1917.
Sagnet
Kivlemøyane forteller om tre unge jenter som etter sagnet holdt til i Kivledalen og som var flinke til å spille på bukkehorn, lur og fløyte. I denne fjelldalen skal det i katolsk tid (før 1537) ha stått en kirke. En gang jentene var ute og gjette geiter i lia ovenfor kirken, kunne tonene deres høres av folket inne i kirken. Dette lokket kirkelyden ut på kirkebakken midt under messen, noe som gjorde presten svært opprørt. Han gikk ut på kirketrappa, løftet armene mot Kivlemøyane oppe i lia, og lyste jentene i bann og manet dem i stein. Jentene ble da til tre steinblokker som sto på kant oppe i Kalvejuvet. I dag er det bare en av steinene som står oppe, men sagnet om Kivlemøyane og slåttene lever fremdeles.
Slåttesyklusen
Slåttesyklusen Kivlemøyane, som også blir omtalt som Systerslåttene, skal opprinnelig ha bestått av sju slåtter, men bare tre av dem er kjent i dag. Det dreier seg om en gangarslått, en springarslått og en lyarslått. Disse tre slåttene, som alle går på trollstilt fele (A-E-A-C#), blir ofte framført i sammenheng som en form for hardingfelesuite. En av slåttene er overlevert på seljefløyte og spilles fortsatt av flere utøvere på dette instrumentet. Edvard Grieg har bearbeidet to av slåttene for klaver (i Slåtter op. 72).
Bygdevisa og diktet
Flere folkesangere har hatt bygdevisa om Kivlemøyane på repertoaret. Blant de mest kjente finner vi kvederen Aslak Brekke fra Vinje i Telemark. I den versjonen av visa han synger kalles de tre jentene Kari, Mari og Gro.
Forfatteren Johan Sebastian Welhaven Welhaven har behandlet sagnet om Kivlemøyane i diktet I Kivledal (1848), og bygdedikteren Olaf Sveinsson har senere gjort det samme i et av sine dikt. Alf Prøysen publiserte i 1957 et skillingstrykk om Kivlemøyane, som han hadde samlet inn, i sin faste visespalte i Magasinet For Alle.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Les mer om sagnet om Kivlemøyane på Lokalhistoriewiki
- Les mer om slåttekrinsen Kivlemøyane på Lokalhistoriewiki
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.