Korinterbrevene

I første Korinterbrev gir Paulus råd i en rekke saker som var blitt forelagt ham av representanter for menigheten. De fire første kapitlene tar opp indre uenighet, den såkalte «partidannelsen», der ulike grupper hadde påberopt seg ulike autoritetskikkelser. Videre behandles forholdet mellom troens dårskap og falsk og sann kunnskap (gnosis). Deretter behandles flere moralske og sosiale spørsmål som åpenbart har vært aktuelle i menigheten: blant annet seksuelle forhold (incest, prostitusjon, ekteskap og skilsmisse), rettsfeider, selskapelig omgang med ikke-kristne, samt spørsmål om ren og uren mat, særlig om de kristne kunne spise kjøtt fra dyr som hadde vært ofret til avgudene.

En lengre del (kapittel 11 og 12–14) handler om orden i gudstjenesten, og tar opp hvordan kvinner skal være tildekket når de ber og profeterer, hvordan nattverd skal feires slik at de rike ikke håner de fattige, og hvordan de åndelige nådegaver skal utøves med vekt på orden og forståelighet. Kapittel 13 kalles gjerne «kjærlighetens høysang» og legger vekt på at den fremste gaven er kjærligheten. Kapittel 15 behandler troen på de dødes oppstandelse, og er en av de viktigste tekstene i Bibelen til dette temaet.

Andre Korinterbrev vitner om en tilspisset strid om Paulus' person og hans status som apostel. Striden er forårsaket av tilreisende forkynnere som har kritisert Paulus; ironisk kaller han dem «superapostler». Dette er konturene av en strid om hva som karakteriserer og kreves av en apostel, og man fornemmer hvor omstridt Paulus har vært i sin samtid. I brevet forsvarer og forklarer Paulus sin autoritet som apostel. Mens kapittel 10–13 synes å være utdrag av et brev (Tårebrevet) skrevet i kampens hete med sterke ironiske virkemidler, kan det se ut som om kapittel 1–9 forutsetter at det er skapt fred og forsoning takket være dyktig megling fra Titus, og at Paulus derfor regner med at menigheten vil støtte innsamlingen (kollekten) han har satt i gang til de kristne i Jerusalem som et uttrykk for enhet og solidaritet.