Luftwaffe

Under operasjon Weserübung, angrepet på Danmark og Norge den 9. april 1940, spilte også Luftwaffe en avgjørende rolle, både i selve kamphandlingene og ved å transportere forsterkninger og forsyninger til de tyske troppene. I Norge var Luftwaffes styrker organisert i Luftflotte 5 det meste av krigen, og hadde en rekke baser særlig langs kysten av landet. Dette var flyplasser som enten ble kraftig utvidet eller utbygd av tyskerne, ofte med norsk arbeidskraft og til dels før kampene under felttoget i 1940 var avsluttet. Fra disse basene deltok tyske flystyrker fra Norge under slaget om Storbritannia, selv om manglende rekkevidde gjorde at flyene ikke kom til å spille noen avgjørende rolle her.

Fra sommeren 1941 førte angrepet på Sovjetunionen til at det meste av Luftwaffes angrepsvirksomhet ble konsentrert østover, hvor også Luftwaffes styrker i Norge deltok. Utover i krigen førte skiftet av krigslykke og initiativ over i de alliertes favør til at Luftwaffe i stadig større grad ble trengt over på defensiven. Den allierte bombeoffensiven mot Tyskland gjorde også at store flystyrker måtte forlegges til Tyskland for å forsvare hjemlandet, en oppgave som ble stadig vanskeligere etter hvert som Luftwaffe fikk stadig knappere tilgang på piloter, fly og drivstoff.

Likevel fortsatte den tyske krigsindustrien å utvikle stadig nye flytyper, deriblant de første jetflyene, som til dels ble produsert av utenlandske tvangsarbeidere som arbeidet under forferdelige forhold i underjordiske fabrikker. De teknologiske nyvinningene kunne imidlertid ikke hindre Nazi-Tysklands nederlag. Da kapitulasjonen var et faktum, var Luftwaffe kun i svært begrenset grad i stand til å sende fly opp i luften, for ikke å snakke om å foreta selvstendige operasjoner.