Madhya Pradesh

Madhya Pradesh består av store platåer og elvedaler. Mesteparten av arealet ligger over 300 meter over havet, og innehar store skogarealer. Den vestlige delen domineres av Narmadaelvens dalføre, som i nord og sør avgrenses av Vindhya- og Satpurafjellene. Den østlige delen har Mahanadielven som sitt hoveddalføre. Klimaet preges av monsunen som vanligvis gir nedbørmengder på 1000–1500 millimeter i året, og enkelte steder over 2000 millimeter.

Offisielt språk er hindi, som er morsmål for omtrent to tredjedeler av befolkningen, og ellers snakkes det marathi og urdu. Største byer er Indore, hovedstaden Bhopal og Jabalpur.

Jordbruk er en viktig næringsvei, og delstatens viktigste jordbruksprodukter er hvete, ris, hirse, oljevekster, sukkerrør og bomull, det siste særlig på Nagpursletta i sør. Skogbruket er hovedsakelig teak. Madhya Pradesh har rike mangan- og kulleier, jernmalm, kalkstein og bauxitt.

Industrien er variert, med blant annet en velutviklet tekstil- og næringsmiddelindustri, men også produksjon av stål, aluminium, papir, transportmiddelutstyr, kunstgjødsel, sement, tekstilmaskiner, syntetiske og optiske fibre, plastvarer og mer.

Dannelsen av delstaten Chhattisgarh i 2000 fikk store konsekvenser for Madhya Pradesh, som blant annet mistet områder med rike mineralforekomster og viktige risproduserende områder.

Madhya Pradesh ble dannet i 1950 ved sammenslutning av Sentralprovinsene, Berar og noen mindre fyrstestater. I 1956 ble noen distrikter utskilt, men til gjengjeld ble statene Madhya Bharat, Vindhya Pradesh, Bhopal og en eksklave av Rajasthan innlemmet i Madhya Pradesh. I 2000 ble deler av Madhya Pradesh skilt ut som delstaten Chhattisgarh.

• India
• Indias geografi
• Indias historie
• delstater i India