Meløy

Landskapet er meget berglendt og viser stedvis alpin karakter. Mange steder stiger bratte fjell mer eller mindre rett opp fra havet, eller fra strandflaten. Denne er enkelte steder ganske bred, for eksempel ved Reipå og på vestlige del av Meløya.

Mot havet ligger en rekke øyer, og de største er Åmnøya (23,4 kvadratkilometer), Meløya (21,8 kvadratkilometer), Mesøya (8,1 kvadratkilometer) og Teksmona (5,2 kvadratkilometer). Kommunen har i alt 755 øyer med et areal på totalt 89 kvadratkilometer, noe som utgjør rundt ti prosent av kommunens samlede areal.

En stor del av Svartisen, Norges nest største isbre, ligger innenfor kommunens sørøstlige del. Det er dessuten en del breområder på begge sider av Glomfjordens indre del, blant annet Glombreen. Meløy har i alt 200 kvadratkilometer breareal og har etter Rana størst breareal blant kommunene i Nordland. Det høyeste punktet i Meløy finner man på Skjelåtinden, 1637 meter over havet. Toppen ligger i glimmerskifer-/glimmergneisområdet på grensen til Beiarn øst for Storglomvatnet.

Selv om berggrunnen i Meløy kan variere i karakter og alder, er den i hele kommunen sterkt preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). I foldesonen dominerer grunnfjellsbergarter, vesentlig granitt og granodioritt på øyene fra Åmøya i sør til Støttvær i nord. Også på kysten i nord, mellom Reipå og Kunna, er det grunnfjell. Disse bergartene er fremtredende også nord for Glomfjorden, samt stedvis mellom Glomfjorden og Bjærangfjorden lenger sør. Dominerende bergarter på fastlandet er imidlertid glimmerskifer og glimmergneis, begge dannet ved metamorfose dypt nede i foldesonen. Nord for Storglomvatnet lengst sørøst i kommunen opptrer omdannede kalkbergarter, blant annet ulike typer marmor, også disse omdannet i foldesonen.

En rekke jordskjelv er registrert i Meløy, særlig i 1980-årene, men ingen har vært av noen betydelig styrke.

Beliggende langs kysten og med høye fjell har Meløy kommune en blanding av kystklima og nordnorsk innlandsklima. Middeltemperaturen i perioden 2011–2021 ved målestasjonen i Glomfjord var 6,08 °C.

Høyeste temperatur siste fem år ved samme målestasjon var 30,5 °C (2018), og laveste temperatur –12,3 °C (2019).

Gjennomsnittlig årsnedbør siste 100 år er 1993 millimeter.

Det meste av bosetningen i kommunen finnes langs kysten og indre del av Glomfjorden. Utenom dette tettstedet har de indre fjordstrøkene svært sparsom bosetning. De største tettstedene er kommunesenteret Ørnes og industristedet Glomfjord. I tillegg er det grender som Neverdal, Engavågen, Halsa, Eidbukta, Ågskaret og Reipå. I underkant av 10 prosent av befolkningen bor på de fire største øyene i kommunen (Meløya, Grønnøya, Åmøya og Bolga). I tillegg er det noe bosetning på andre, mindre øyer.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Meløy. Tettstedene er til sammen 4,0 km².

Folketallet i kommunen vokste betydelig etter andre verdenskrig i kjølvannet av Norsk Hydros etablering i Glomfjord, og nådde et maksimum på 7565 innbyggere i 1965. Siden har folketallet ligget relativt stabilt avbrutt av tilbakegang i siste halvdel av 1960-tallet og etter midten av 1990-tallet. I tiårsperioden 2011–2021 gikk det ned med seks prosent, mot en vekst på 1,3 prosent i fylket som helhet i samme periode.

Fra gammelt av var fiske den viktigste næringsveien i Meløy, og dette var ofte kombinert med jordbruk. Etter at utbyggingen av Fykanfossen innerst i Glomfjorden startet i 1912, har Meløy utviklet seg til en industrikommune. I 2020 var den største andelen arbeidsplasser nettopp innen sekundærnæringer (29 prosent), mens det også var en vesentlig andel innen helse- og omsorgssektoren (24,9 prosent).

Opprinnelig ble kraften i Fykanåga utnyttet av et smelteverk i Glomfjord som fra 1920 fremstilte sink, fra 1927 aluminium. Driften ble nedlagt i 1943 etter sabotasje (Glomfjordraidet). Etter krigen etablerte Norsk Hydro (fra 2004 Yara Norge) fabrikk for produksjon av mineralgjødsel og kalksalpeter. Denne virksomheten ble i 1990-årene trappet ned, og samtidig ble det satset stort på produksjon av silisiumskiver til solcellepanel i ScanWafer, senere Renewable Energy Corporation (REC), en virksomhet som ble nedlagt i mars 2012.

Yara Glomfjord er i dag en fabrikk med fire produksjonsenheter, to salpetersyrefabrikker, en fullgjødselfabrikk og en kalksalpeterfabrikk.

I dag er det andre bransjer som dominerer kommunens industri, særlig innen oljeraffinering og kjemisk industri. Viktige bransjer for øvrig er maskin- og næringsmiddelindustri. Det er også en betydelig havbruksvirksomhet i kommunen. I Glomfjord drives blant annet et av verdens største settefiskanlegg (Mowi), og flere steder innen kommunen finnes fiskeoppdrettsanlegg.

Primærnæringene omfatter ni prosent av kommunens arbeidsplasser (2020). Fiske spiller fremdeles en viktig rolle. Ute ved havet ligger fiskeværene Bolga, Støttvær og Åmøyhamn, og herfra drives atskillig kystfiske. Fiskeflåten består også av flere større fartøyer, blant annet trålere, som driver helårsfiske i fjernere farvann. Meløy er viktigste fiskerikommune på Helgeland etter ilandført fangst for båtene hjemmehørende i kommunen. Imidlertid føres svært lite av fangsten i land i kommunen.

Den gjennomsnittlige bruksstørrelsen i jordbruket i Meløy ligger noe over fylkets (251 dekar mot 237 dekar i 2020). Melkeproduksjon er viktigst, men også kjøttproduksjon (storfe og sau, likeledes noe svin) er av betydning. De beste jordbruksområdene finnes rundt Reipå, samt på Meløya og enkelte steder i Søndre Meløy.

Meløy er kommunen med tredje størst vannkraftproduksjon i Nordland, og er en viktig kraftkommune på landsbasis. De sju vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 2570 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Svartisen (i drift fra 1993), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Glomfjord (1920) og Lysvatn (1963). Statkraft Energi er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Av de bosatte yrkesaktive i Meløy har mer enn 17 prosent arbeid utenfor kommunen (2020). Kommunen har også en innpendling fra andre kommuner på rundt 250 personer.

Fylkesvei 17 sørover fra Bodø («Kystriksveien i Nordland») går gjennom kommunen. Svartistunnelen (7,6 kilometer) mellom Glomfjorden og Holandsfjorden har samlet kommunens fastlandsdel kommunikasjonsmessig. Fra Forøy utenfor Halsa går det ferje over Holandsfjorden til Ågskardet, og herfra fortsetter fylkesvei 17 sørover. Hurtigbåtruten «Nordlandsekspressen» mellom Bodø og Sandnessjøen anløper Ørnes og Grønnøya. Det er også lokal hurtigbåt fra Ørnes til øyene med fast bosetning, og til stedene på sørsiden av Glomfjorden uten vei. Ørnes har fast anløp av Hurtigruta.

I kommunen ligger Meløy videregående skole med flere studieretninger. Skolen ligger dels i administrasjonssenteret Ørnes, dels i Glomfjord og har også en avdeling i Inndyr i nabokommunen Gildeskål. Både Ørnes og Glomfjord har hotell; i Glomfjord ligger kommunalt kulturhus og idrettshall. Havnen i Glomfjord er blant landsdelens travleste.

Meløy hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Saltdal, Steigen og Sørfold.

Meløy kommune svarer til de tre sognene Fore/Meløy, Glomfjord og Halsa i Bodø domprosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

En av de største turistattraksjonene er Engabreen, en vestlig utløper av Svartisen. Ved århundreskiftet gikk breen nesten helt ned til Holandsfjorden. I dag ligger brefronten ved Engabrevatnet ti meter over havet og to kilometer lenger inn. Ved brefronten ligger Svartisen turistsenter.

Fra Glomfjord er det stolheis opp til 520 meter over havet, til et godt utgangspunkt for fjellturer og brevandringer. Fra Fykanvatnet finner man gondolbane til fjells, med alpinanlegg.

Det er helleristningsfelt ved Fykanvatnet og nordøst på Åmøya som trolig er 4000–5000 år gamle. Ved Dalen, like nord for Reipå ligger en gravhaug med en 3,6 meter høy bautastein, «Pila». Denne antas å være fra vikingtiden eller kanskje eldre. Like ved ligger Meløy bygdemuseum, som er en avdeling av Nordlandsmuseet. På Ørnes ligger Ørnes gamle handelssted, som trolig er fra 1780-årene, med tre fredede bygninger.

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har en gull valmueplante mot en blå bakgrunn. Det forestiller svartisvalmuen, som vokser i kommunen.

Navnet kommer antakelig av norrønt mjǫl, ‘mel’, her kanskje i betydningen finsand. Skrivemåten med Mel- har vært benyttet siden 1500-tallet.

• Nordland
• Helgeland

• Meløy kommunes nettsider
• Meløy – Tett på
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Meløy

• Hutchinson, Alan: Disse tider, disse skikker: Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy: i fellesprestegjeldets dager 1500–1800, 1997, isbn 82-90843-08-9
• Jubileumsskrift Meløy kommune : 1884–1984, 1984
• Moe, Knut, red.: Gård og grend i Meløy, 1981, to bind, isbn 82-90030-02-9