Michael Collins var en irsk revolusjonær politiker. Han ble Irlands første statsminister som sjef for den provisoriske regjeringen i 1921–1922, og ble drept under den irske borgerkrigen.
Collins dro i 1906 til London, deltok aktivt i Sinn Féin og vendte tilbake til Irland i 1915. Han var en av de fremste lederne i kampen for Irlands frihet i årene under og etter første verdenskrig og deltok blant annet i påskeopprøret i 1916. I perioden 1919–1921 var han innenriks- og finansminister i den provisoriske regjeringen og samordnet IRAs geriljakrig mot britene.
Sammen med Arthur Griffith, Robert Burton, E. S. O’Duggan og George Gavan O’Duffy undertegnet Collins for den irske delegasjonen den anglo-irske avtalen 6. desember 1921. Fra britene deltok blant andre David Lloyd George, Austen Chamberlain og Winston Churchill.
Collins kom etter dette i sterk motsetning til Eamon De Valera og de ytterliggående nasjonalistene, men drev avtalen gjennom i parlamentet og ble Irlands første statsminister. Kort tid senere ble han skutt av republikanske geriljastyrker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.