Richard Nordraach
Foreldre: Malermester Georg Marcus Nordraach (1811–91) og Fredrikke Carine Tang (1809–63).
Ugift.
Fetter av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910).
Rikard Nordraak, fotografert omkring 1860. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Rikard Nordraak var en norsk komponist. Han er mest kjent som skaperen av Norges nasjonalsang Ja, vi elsker dette landet.
Nordraak døde før han fylte 24 år, men allikevel kom han, sammen med Edvard Grieg og Johan Svendsen, til å forme grunnlaget for det som kalles gullalderen i norsk musikkliv. Ikke minst ble Nordraak en viktig inspirasjonskilde for Grieg.
Nordraak har ikke komponert mange verker, men noen av de mindre klaverstykkene viser en meget fin melodisk åre. Fremfor alt viser hans sanger melodier som fremhever enkelhet i uttrykket og et visst folkevisepreg som på en utmerket måte stemmer overens med tekstene. Noen av sangene viser i tillegg påvirkning fra slåttemusikken. Akkordikken er uten forsøk på eksperimentering av noe slag, og tekst og musikk viser folkeviseaktig samklang. I Kaares Sang til Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill Sigurd Slembe har Nordraak vist at han kunne komponere gnistrende god musikk.
Nordraaks mest omfattende verk er scenemusikken til Bjørnsons Maria Stuart i Skotland – et verk som regnes som hans hovedverk. Det innledes i første akt med den kjente Purpose, som har antydning av rondoform med et glitrende ritornell i C-dur med vekslende elegiske partier i a-moll. Dernest følger en kort festmarsj fulgt av en instrumentert versjon fra utdrag av klaverstykket Valse Caprice. I andre akt kommer en liten Spansk Sang med gitar-akkompagnement, mens det musikalske høydepunkt kommer i fjerde akt med Taylors Sang.
Det er tydelig at for Nordraak var det å skape nasjonal musikk ikke det samme som å komponere musikk innen en generell europeisk musikkstil innlagt folketoner. En norsk musikkstil kunne bare skapes om komponisten anvendte folkemusikkens melodivendinger, rytmer og klanger. Nordraak rakk ikke å vise hvordan dette skulle gjøres, men han var på et vis indirekte med å formulere programmet for fremtidens norske tonekunst da Nordraak og Grieg møttes flere ganger i København årene 1863 til 1866. Vi vet at Grieg kjente Nordraaks største klaverkomposisjon, Scherzo Capriccio, som med sine rytmer og melodiske vendinger viser tydelig preg av norsk folkemusikk. Scherzo Capriccio – også kalt Fjeldbekken – kom til å bli en viktig inspirasjonskilde for Griegs Humoresker op. 6, et verk som Grieg tilegnet Nordraak.
Ja, vi elsker ble komponert i Kristiania (Oslo) i 1863–1864. Bjørnson skrev en første versjon av teksten allerede 1. oktober 1859, og diktet ble trykt i Aftenbladet. Bjørnson omarbeidet imidlertid teksten høsten 1863, og 20. desember samme år publiserte Illustreret Nyhedsblad den nye versjonen. Nordraak komponerte Ja, vi elsker høsten 1863, og den ble uroppført av Den Norske Studentersangforening under sin dirigent Johan D. Behrens om formiddagen 17. mai 1864 på Eidsvoll i anledning 50-årsdagen for grunnloven. Behrens fortalte Bjørnson at studentene ble så begeistret for sangen at det gikk svært fort å lære den: «Den klang straks, den elskedes straks, og alle følte: her er vor Nationalsang kommen!»
Men som nasjonalsang å være har den et uvanlig stort toneomfang: en oktav pluss en kvart. I april 1900 kommenterte Grieg omfanget og omtalte Ja, vi elsker som en «tilsyneladende Umulighed» som fellessang:
Som vi alle ved, er Melodien for store Forsamlinger en haard Nød at knække. Thi den begynder nede i Stueetagen og stiger tilvejrs helt op til højeste Kvisten. Hvem der ikke kan greje sig deroppe, maa gaa ned igjen og fortsætte i Stuen. Med andre Ord: Sangens Omfang er til sit praktiske Formaal en tilsyneladende Umulighed. Men den har ikke destomindre med Glans besejret alle praktiske Hindringer, fordi den er saa uendelig betagende, fordi den træffer Digtets Rørelser paa en Prik.
Ved avdukingen av Nordraaks bauta i Berlin 17. mai 1906 uttalte Bjørnson seg, som var over seg av begeistring over Nordraaks melodi:
Vor Fædrelangssang er et lidet, fredsælt Folks; men synges den i Farens Stund, da staar Selvhevdelsen pansret i hver Linje. […] Naar man synger den, er det som naar en ser opefter et Fjeld; Brystet utvider sig uvilkaarligt med det samme. Energien ildnes af den, Samfølelsen luer stærkere naar den er sunget. […] Ingen Fædrelangssang er så moderne som vor. De fleste er jo fra Tider, da Folkene ikke var fri, der er noget indeklæmt i dem, en Klage, en Trussel; de gjør et melankolsk Indtryk eller et oprørsk, eller den er den rene Idyl. Men denne vaar er aaben og fri som Dagen, den stiger uden Trussel, den er selvhævdende uden Skryt. Den forløser i Toner uden Overdrivelse og uden Sentimentalitet.
Nordraaks far var svært musikkinteressert. Han var egentlig arkitekt, men kalte seg malermester og var bror av Bjørnsons mor. Faren var opptatt av at sønnen skulle bli forretningsmann og sendte ham til København for å gå på handelsskole. I København ble det imidlertid mer av musikk enn markedslære. Nordraak tok nemlig timer hos Carl Ludvig Gerlach (1832–1893), komponist og operasanger ved Det kongelige Teater, i stedet. I 1859 sluttet han med de merkantile studiene og reiste til Berlin for å begynne som klaverelev hos Theodor Kullak (1818–1882) ved Neue Akademie der Tonkunst i Berlin, noe senere i komposisjon med Friedrich Kiel (1821–1885), en fremragende kjenner av den klassiske stilen.
I august 1859 reiste han tilbake til Kristiania og ble værende der i to år for å ta undervisning i klaver og komposisjon av den tyske organisten og pianisten Rudolph Magnus. Ved flere anledninger vikarierte Nordraak som organist for Magnus.
På Bjørnsons oppfordring ble Nordraak i april 1860 medlem av det Norske Selskab, et viktig samlingsted for hovedstadens nasjonalbevisste borgere. Blant medlemmene var Bjørnson, Ole Bull, Henrik Ibsen og Ludvig Mathias Lindeman. Kort etter, 24. april, fremførte Nordraak egne komposisjoner i selskapet – «under stort Bifald». I september ble han nærmere kjent med Bull og forespilte flere av hans komposisjoner. Bull roste ham, og Nordraak fikk æren å være Bulls akkompagnatør ved konserter i Fredrikstad og Halden. «Ole Bull talede meget med mig om Musik», har Nordraak skrevet i sin dagbok. Fremfor alt ble han betatt av Bulls glødende patriotisme og visjoner om norsk musikks fremtid.
Det er ikke kjent om Nordraak noen gang hade befatning med levende norsk folkemusikk. Det mest sannsynlige er at Nordraak fikk sine viktigste impulser gjennom Lindemans Ældre og nyere norske Fjeldmelodier – en samling som ble utgitt heftevis årene 1853–1867. I tillegg er det grunn til å tro at han kjente Halfdans Kjerulfs XXV Udvalgte norske Folkedandse for Piano, trykt i 1861.
I september 1861 finner vi Nordraak på nytt i Berlin, der han fortsatte studiene hos Kullak og Kiel. Samme vår utga C. F. Peters i Leipzig Nordraak sitt første verk 6 Romancer og Sange til tekster av Bjørnson, Magdalene Thoresen og Johannes Ewald. Senere på våren var planen å reise hjem igjen, men Nordraak gjorde et opphold i København og møtte i Tivoli for første gang Edvard Grieg. Etter å ha kommet hjem til Kristiania fullførte han sin andre romansesamling som var påbegynt i Berlin. Fem norske Digte fikk strålende anmeldelse av Grieg i Flyveposten i København. Grieg berømmet romansenes «rene nordiske Tone». I juni 1864 forlot Nordraak Norge for siste gang og reiste til Berlin, der han oppholdt seg et års tid. Dette ble et avgjørende og svært viktig opphold for Nordraak, men ikke minst for Grieg. Frem til da hadde Nordraak og Grieg ikke helt vært på samme bølgelengde, nå fant de frem til en gjensidighet som skulle få betydning. Vi har Griegs egne ord for hva han mente Nordraak kom til å bety for ham:
Vi hadede hensynsløst alt det Bestående og drømte os ind i en ny norsk-norsk-norsk-norsk Fremtid. […] Jeg ved blot at han kom som en god Ånd på min Vej, at jeg er ham uendelig Tak skyldig, og at jeg uden ham måske havde måttet kjæmpe, hvem ved hvorlænge, uden at finde mig selv. Vi var hinanden så uendelig ulig, trods vor gjensidige Sympathi. Derved kunde måske just Påvirkningen blive virksom.
Et konkret resultat av møtet med Nordraak og Grieg samt med Louis Hornbeck, Christian Frederik Emil Horneman og Gottfred Matthison-Hansen ble innstiftelsen av musikkselskapet Euterpe vinteren 1864–1865 med formålet å fremføre nordisk samtidsmusikk. Innvielseskonserten 18. mars 1865 ble dirigert av Nordraak med et orkester på 39 mann og et stort kor med barytonsolist. På programmet stod blant annet Nordraaks nyeste verk, Kaares Sang til Sigurd Slembe fra Bjørnsons skuespill. Det tusentallige publikum viste enorm begeistring.
I mai 1865 reiste Nordraak for siste gang til Berlin. Her ble han syk – det viste seg at han hadde fått tuberkulose. Han kjempet mot sykdommen i fem måneder. 20. mars 1866 døde han og ble gravlagt i Berlin. Gravfølget bestod kun av hans vert og en gammel jødisk kjenning. En bauta over graven ble reist 17. mai 1906. I 1925 ble Nordraaks kiste ført hjem til Norge og satt ned på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.
6 Romancer og Sange, opus 1, 1860–1861:
En kritisk utgave av Nordraaks samlede komposisjoner ble utgitt ved Øyvind Anker og Olav Gurvin i 1942–1944. Hans etterlatte brev ble utgitt i 1921.
Kommentarer (2)
skrev Audun Sjøstrand
I denne artikkelen om komponisten Rikard Nordraak står det under overskrifta Mannskor at han skreiv (underforstått: skreiv melodi og ev. arr.) til Olav Trygvason (Brede sejl over Nordsjø gaar). I artikkelen om komponisten Friedrich August Reissiger, under overskrifta Verker i utvalg, står den same songen oppgitt som hans verk.
Dette må vere ein feil. Eg har lurt på om den eine skreiv melodi og den andre skreiv arrangement, men synest ikkje det verkar særleg plausibelt. Begge komponistane skreiv både mel. og arr. for kor til mange songar.
svarte Mari Paus
Hei! Det er treff på et verk med denne tittelen hos hos både Nordraak og Reissiger i Nasjonalbiblioteket. Jeg vet ikke om det er en feil i kilden, eller om Nordraak også skrev en melodi til Bjørnsons tekst. Uansett er det jo Reissigers komposisjon som er kjent. Så jeg strøk tittelen fra verklisten her, som jo uansett bare er et utvalg. Takk for innspillet! Hilsen Mari i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.