Tanganyika

Under tysk administrasjon sto produksjon av råvarer som bomull, sisal, kokos og kaffe sterkt. Disse forsynte tyske forbrukere og industri. Direkte styre og bruk av skatter og avgifter bidro til å tvinge lokalbefolkningen til å dyrke eksportvarer i tråd med europeernes behov. Sisal ble en av koloniens største eksportvarer. Mens det i 1893 kun var én sisal-plantasje i landet, hadde tallet i 1913 økt til 54.

De tyske kolonimaktene opplevde flere bølger med lokal motstand: Et afrikansk-arabisk opprør i 1888; hehe-folkets motstandskamp inntil deres leder, Mkwawa, ble drept i 1891 og maji maji-opprøret i 1905–1907. Det er anslått at om lag 120 000 lokale kvinner og menn døde i kamp eller av hungersnøden som fulgte maji maji-opprøret.

For å legge til rette for transport av råvarer ble det bygget flere jernbaner. Den viktigste var Central Line som koblet store deler av landet mot havnebyen Dar-es-Salaam. Denne jernbanen er fortsatt i bruk i dag og har siden vært koblet til andre jernbaner over hele landet.

Etter at Tyskland ble utnevnt til tapere av første verdenskrig, overtok Storbritannia kontrollen i kolonien Tanganyika. Britene innførte indirekte styre som til en viss grad bidro til gjeninnføring av tradisjonelle institusjoner, og økt makt til lokale ledere. Under britisk styre ble mange tyskere utvist. Tidligere tyske plantasjer ble solgt til europeiske selskaper. Andre landområder ble gitt til nye britiske eiere.

I 1929 ble Tanganyika African Association (TAA) etablert. Medlemmene besto hovedsakelig av statsansatte. Etter andre verdenskrig (1939–1945) vokste organisasjonen og ble mer landsomfattende, og førte etter hvert til stiftelsen av den politiske organisasjonen Tanganyika African National Union (TANU) i 1954. TANU var fra starten ledet av læreren Julius Nyerere, og hadde full frigjøring som mål allerede fra etableringen i 1954. Organisasjonen vant de første valgene i Tanganyikas historie, avholdt i 1958–1960. Som den første kolonistaten i Øst-Afrika vant Tanganyika selvstendighet 9. desember 1961.

Etter frigjøringen ble Julius Nyerere landets første statsminister. Året etter ble Tanganyika republikk og Nyerere ble valgt til president. I 1963 ble TANU gjort til det eneste tillatte parti. I mars 1964 inngikk Nyerere en avtale med Zanzibars nyvalgte president, Abeid Amani Karume, om å slå de to selvstendige statene sammen under navnet Den forente republikken av Tanganyika og Zanzibar. Senere samme år skiftet landet navn til Tanzania, som er en kombinasjon av navnene på de to tidligere landene.