Burundi

Burundi ligger på det afrikanske høyplatået og er en del av Riftdalen. I sør grenser landet mot Afrikas lengste og dypeste innsjø, Tanganyikasjøen. Som nabolandet Rwanda består Burundi av åser og fjell, med et flatere parti ned mot Tanganyikasjøen og Ruzizi-elven, som er grenseelv mot Den demokratiske republikken Kongo.

Det høyeste fjellet i Burundi er Mount Heha (2684 meter over havet). Landet har flere nasjonalparker, som i fredelige tider bringer turister til landet. Fordi mye av landet ligger i høyden, er klimaet temperert, men mer tropisk ned mot Ruzizi og Tanganyika.

Burundi har en kort og en lang tørr årstid, og en lang og en kort regntid. Den første korte tørre perioden inntreffer ved årsskiftet, fra desember til januar, deretter følger en lang regntid fra februar til mai. Denne blir avbrutt av en lengre tørr periode i juni–august, før den korte regntiden i september–november.

• Les mer om Burundis geografi.

De to største folkegruppene i Burundi er hutu og tutsi. Disse utgjør henholdsvis 85 og 14 prosent av befolkningen. Hutu og tutsi kalles ofte to forskjellige «etniske grupper», men snakker samme språk og deler samme kultur. Tradisjonelt har forskjellen mellom gruppene ligget i eiendomsforhold. Hutuene dyrket tradisjonelt jorda, mens tutsiene var kvegdrivere.

Rundt én prosent av befolkningen er twa, tidligere kalt pygmeer. Disse var tradisjonelt et jeger- og sankerfolk og finnes over store deler av Sentral-Afrika. Både hutu og tutsi snakker kirundi, som er det offisielle språket ved siden av fransk.

86 prosent av befolkningen er kristne, og i overkant av 60 prosent av disse er katolikker. Protestantiske og evangeliske grupper har vokst de siste årene.

Etter år med uro har en del av befolkningen flyktet fra landet. Tanzania huser den største burundiske befolkningen utenfor Burundi, antallet er estimert opp mot 200 000. I tillegg har i overkant av 80 000 flyktet til Rwanda, og det er burundiske flyktninger i Den demokratiske republikken Kongo og i Uganda.

• Les mer om Burundis befolkning.

Burundi er en republikk der presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Siden Burundi ble uavhengig i 1962, har landet opplevd lange perioder med autoritært styre og politisk uro. Myndighetene har blant annet gjentatte ganger blitt kritisert for brudd på menneskerettighetene av uavhengige observatører og menneskerettighetsorganisasjoner.

Landets nåværende president er Évariste Ndayishimiye (1968–). Han er også leder for regjeringspartiet National Council for the Defense of Democracy – Forces for the Defense of Democracy (CNDD-FDD). Ved siden av presidenten ligger den øverste makten i parlamentet. Denne består av et senat, med representanter fra hver av Burundis 18 provinser, og en nasjonalforsamling.

Etter mange års borgerkrig fikk landet i 2005 en ny grunnlov som ble godkjent gjennom folkeavstemning. Denne nye grunnloven etablerer en maktfordeling mellom hutu- og tutsidominerte grupper, blant annet ved at presidenten og de to visepresidentene skal ha ulik etnisk opprinnelse. Nasjonalforsamlingen skal bestå av 60 prosent hutuer og 40 prosent tutsier, og minst 30 prosent av regjeringsmedlemmene må være kvinner. Ingen etnisk gruppe skal utgjøre mer enn 50 prosent av hæren.

I 2005 ble hutuen Pierre Nkurunziza valgt til president. Han ble også gjenvalgt som president i 2010 og 2015, til tross for store protester og anklager om et stadig mer autoritært styre. Etter en folkeavstemning i 2018 ble et forslag fra regjeringen om å endre grunnloven godkjent. Forslaget innebar blant annet å forlenge presidentens periode fra fem til syv år, men å begrense gjenvalg til kun én gang. Regjeringen ble kritisert av Human Rights Watch for å ha gjennomført folkeavstemningen under påvirkning av trakassering og frykt.

Etter at president Nkurunziza døde i 2020, overtok Évariste Ndayishimiye presidentembetet. Ifølge en FN-rapport har ikke menneskerettighetssituasjonen bedret seg etter at han overtok makten. Det har blant annet blitt dokumentert tortur, forsvinninger og vilkårlige arrestasjoner av opposisjonelle.

Burundi er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner. Landet er også medlem av Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon og Den Afrikanske Union.

• Les mer om Burundis politiske system og Burundis forsvar.

Burundi har lenge vært et tett befolket område av Afrika, med fruktbare åser og tilgang på godt fiske i de store sjøene. Opprinnelig var denne delen av Afrika befolket av jegere og sankere, før jordbruket etablerte seg i middelalderen.

Kongedømmet Burundi, eller Urundi, ble dannet på 1600-tallet, med utgangspunkt i den herskende og kvegdrivende folkegruppen tutsi. Tutsiene utgjorde kongeslekten og adelen, en konge i Urundi hadde tittelen mwami. Et tilsvarende kongedømme ble dannet i Rwanda, like nord for Burundi.

På 1850-tallet besøkte europeere disse kongedømmene for første gang. Kongedømmene Urundi og Ruanda ble en del av tysk Øst-Afrika i 1890, men ble erobret av belgierne under første verdenskrig. Etter krigen, i 1923, ble området offisielt underlagt Belgia gjennom et vedtak i Folkeforbundet, forløperen til De forente nasjoner (FN). Både Ruanda og Urundi var styrt av en tutsi-elite.

Da Urundi fikk sin uavhengighet i 1962, under navnet Burundi, ble den nye staten etablert som et konstitusjonelt monarki. Kong Mwambutsa 4. (1912–1977) var tutsi, men posisjoner i staten for øvrig var nøye fordelt mellom de to største folkegruppene. Mange hutuer valgte likevel å flykte til Rwanda, hvor denne gruppen hadde fått mer makt etter selvstendigheten.

Forholdet mellom gruppene var spent, som de også var i Rwanda på samme tid. Da statsministeren – en post som tilhørte en hutu – ble drept i 1965, utløste dette et kuppforsøk fra hutuene mot kongen. Han svarte med å sette inn styrkene sine mot både hutu-politikere og intellektuelle, og hutuer flest. I uroen som fulgte ble kongedømmet avviklet.

I årene etter konsoliderte den gamle tutsi-adelen makta, og på samme tid sikret hutuene sine posisjoner i nabolandet Rwanda. Begge land opplevde massakrer. I Burundis tilfelle kulminerte det i massemord på hutuer i 1972. Oppimot 200 000 kan ha blitt drept, enda flere klarte å flykte til nabolandene Rwanda og Tanzania. Uroen fortsatte og utløste stadig nye massakrer, både på hutuer og tutsier fram til 1993. Dette året ble det hutu-dominerte partiet FRODEBU vinner av valget. Ytterliggående grupper av både tutsier og hutuer brukte anledningen til å massakrere motstandere. I krigen som fulgte mistet opp mot 300 000 mennesker livet.

Volden i Burundi var foranledningen til at Burundis president Cyprien Ntaryamira (1955–1994), og Rwandas president Juvénal Habyarimana var i Tanzania i april 1994 for samtaler. Da de to presidentene returnerte til Rwandas hovedstad Kigali 7. april 1994, ble flyet de satt i skutt ned. Dette ble startskuddet for folkemordet i Rwanda. Selv om begge land tidligere hadde opplevd massakrer, var dette noe helt annet; rundt én million tutsier og moderate hutuer ble drept i løpet av 100 dager.

Folkemordet i Rwanda førte til økte spenninger også i Burundi, inkludert massakrer på hutuer. Flyktninger fra Rwanda bidro til et stadig mer uoversiktlig bilde av opprørsgrupper både i Burundi og i Den demokratiske republikken Kongo. I 1996 utførte Pierre Buyoya statskupp. Krigen fortsatt i Burundi fram til 2005, da det endelig kom til enighet mellom tutsi- og hutu-dominerte grupper om maktdeling. Da hadde den tolv år lange borgerkrigen kostet 200 000 mennesker livet.

Etter krigen ble den tidligere hutu-opprøreren Pierre Nkurunziza valgt som president. I 2008 ble det inngått en fredsavtale med den siste av flere opprørsgrupper i Burundi.

Maktbalansen mellom grupper i Burundi ble forrykket da president Nkurunziza i 2015 stilte til valg for en tredje periode og vant. For å kunne gjennomføre valget ble sikkerhetsstyrker engasjert, og det ble slått ned på opposisjon og menneskerettsaktivister, advokater og studentaktivister. Siden uroen etter valget har det vært frykt for ny borgerkrig og nye massakrer i Burundi.

• Les mer om Burundis historie.

Burundi er fortsatt et jordbruksland, sju av ti burundiere arbeider med matproduksjon. Mesteparten av maten produseres for å fø egen befolkning. Burundis viktigste eksportvare er kaffe, som står for halvparten av landets eksportinntekter og skipes ut med båt fra hovedstaden Bujumbura. Det dyrkes også te og bomull for eksport.

Både uro og landets beliggenhet har bidratt til at det har vokst fram lite industri i landet. Burundi har i mange år mottatt utviklingshjelp for å få budsjettet til å gå opp. Etter ny uro i 2015 har flere donorer holdt tilbake denne hjelpen. Dette har rammet økonomien i landet hardt.

Det er forventet at landet kan sitte på en del mineralressurser. Det letes blant annet etter olje, nikkel og kobber, som er råvarer flere land i regionen har.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Burundi og mynt, mål og vekt i Burundi.

Mange med høyere utdanning ble drept under massakrene i 1972. De påfølgende årene med uro har rammet utdanningssystemet hardt. Ifølge Verdensbanken var 24 prosent av befolkningen over 15 år analfabeter i 2022. 65 prosent av barna fullfører barneskolen (2020). Burundi har 49 høyere utdanningsinstitusjoner; 7 offentlige og 42 private. Université du Burundi i den tidligere hovedstaden Bujumbura, ble grunnlagt i 1964 og er det ledende universitetet i landet.

De største radio- og TV-kanalene i Burundi er statlig eid eller kontrollert. Til tross for at lovverket garanterer pressefrihet, er mediene ofte underlagt statlig kontroll og sensur. Mange journalister har flyktet fra landet siden 2015, og i 2021 ble syv journalister i eksil dømt til livstidsdommer av høyesterett.

Landet har de siste årene forbedret sin digitale infrastruktur ved å investere i fiberoptiske nettverk som nå dekker alle de 18 provinsene i Burundi. Bruken av sosiale medier har også vokst, men myndighetene har i perioder innført sensur og overvåkning. Under valget i 2020 ble flere sosiale medieplattformer blokkert av myndighetene.

I det gamle kongeriket Urundi hadde grupper med trommeslagere en seremoniell funksjon, blant annet ved innsettelsen av en mwami ('konge'). The Royal Drummers of Burundi, som er basert i USA, har i nyere tid gjort flere innspillinger og opptrådt over hele verden.

De siste årene har poeten Ketty Nivyabandi (født i 1978) fått økt oppmerksomhet, og hennes dikt er blitt oversatt fra fransk til flere språk. I 2015 måtte hun flykte fra landet etter ha deltatt i protestene mot president Nkurunziza, og er nå bosatt i Canada.

• Les mer om musikk i Burundi og skole og utdanning i Burundi.

Norge har siden 2007 bidratt til fredsarbeid i Burundi. Fra 2012 har norsk støtte hovedsakelig gått til utdanningssektoren gjennom internasjonale fond og FN. I dag støtter Norge godt styresett i landet, og bidrar til utdanningssystemet.

Norge har ikke egen representasjon i Burundi, nærmeste norske utenriksstasjon er ambassaden i Kampala i Uganda. Burundi er representert i Norge ved sin ambassade i Berlin.

• Rwanda
• Afrika

• FN-sambandet om Burundi
• Utenriksdepartementets landside om Burundi
• BBCs landside om Burundi
• CIA World Factbook om Burundi