Uganda

Uganda ligger midt på det afrikanske kontinent og har ikke direkte tilgang til havet. Ekvatorlinjen krysser landet i den sørlige delen. Landet har et areal på 241 550 km² (FN). Grenseområdene i vest er en del av Riftdalen. Uganda er delt inn i fire regioner – vest, øst, nord og sentralt.

Rundt en femtedel av landarealet i Uganda består av elver og innsjøer, som utgjør rundt 44 000 kvadratkilometer av landet. Afrikas største og verdens tredje største innsjø, Victoriasjøen, ligger i Uganda, Tanzania og Kenya. Innsjøen har et areal på 68 800 kvadratkilometer, hvor rundt 45 prosent av arealet ligger innenfor Ugandas grenser. Victoriasjøen betraktes som en av Den hvite Nils kilder, som sammen med Den blå Nil utgjør verdens lengste elv, Nilen. Den hvite Nil flyter nordvest fra Victoriasjøen mot Kyogasjøen, og videre nordover mot Albertsjøen, før den etter 200 kilometer når grensen til Sør-Sudan.

Det østafrikanske platå dekker rundt 80 prosent av Uganda, som med en gjennomsnittlig høyde på rundt 1100 meter over havet kan karakteriseres som et fjelland. Hovedstaden Kampala, som ligger nær nordbredden av Victoriasjøen, ligger rundt 1200 meter over havet.

I vest, nær grensen til Den demokratiske republikken Kongo, ligger fjellkjeden Ruwenzori. Den er en del av Ruwenzori nasjonalpark, som står på UNESCOs verdensarvliste. Ruwenzori er i perioder dekket av snø og is og omfatter flere økosystemer. Fjellkjeden rommer også Ugandas høyeste og Afrikas tredje høyeste fjell – Mount Stanley, som ligger 5109 meter over havet. I den østre delen av landet, nær grensen til Kenya, finner vi det vulkanske fjellmassivet Mount Elgon. I Karamoja-regionen, i den nordøstlige delen av landet, preges deler av området av et tørt klima og et ørkenlignende landskap.

Uganda kjennetegnes av et tropisk klima med to årlige nedbørsperioder i periodene april–mai og oktober–november. Landet omfatter flere økosystemer som inkluderer blant annet tropisk regnskog, innsjøer, savanner, våtmark, fjell, fosser og isbreer. Uganda har også 10 offisielle nasjonalparker med en rik variasjon av flora og fauna.

• Les mer om Ugandas geografi, klima i Uganda og plante- og dyreliv i Uganda.

Uganda har rundt 46 millioner innbyggere (FN, 2020) fordelt på mer enn 50 forskjellige befolkningsgrupper. Baganda er den største folkegruppen i landet, og utgjør rundt 17 prosent av befolkningen. Mennesker fra nabolandene Rwanda, Kenya, Tanzania, Kongo og Sør-Sudan er også sterkt representert i landet, samt minoriteter av blant annet europeere, asiater og arabere.

Det snakkes rundt førti ulike lokale språk i Uganda, fordelt på fire språkgrupper: Vestnilotiske språk, østnilotiske språk, bantuspråk og sudanesiske språk. Engelsk er offisielt språk og undervisningsspråk, mens luganda er det mest utbredte lokalspråket som snakkes i store deler av det sentrale Uganda.

Kampala er den største byen i landet med rundt 1 700 000 innbyggere (2020). Kampala regnes for å være en multikulturell by hvor mange av landets forskjellige befolkningsgrupper og andre nasjonaliteter er representert. Andre sentrale byer er Jinja, Mbale, Entebbe, Mbarara, Gulu og Lira.

Ugandas befolkning er en av verdens yngste. 45 prosent (2021) er under 15 år og 78 prosent er under 30 år. Gjennomsnittlig forventet levealder er 70 år for kvinner og 63 år for menn (WHO, 2020).

Det bor 236 mennesker per kvadratkilometer i Uganda (FN, 2020). Det sentrale Uganda er regionen med høyeste befolkningstetthet i landet. Regionen omfatter også hovedstaden Kampala, hvor det er estimert at det bor rundt 4 000 000 mennesker i bynære områder. Totalt sett bor rundt 25 prosent av innbyggerne i byer, mens resten av befolkningen bor i rurale strøk.

Kristendommen er den dominerende religionen i Uganda. Protestantene utgjør rundt 44 prosent, mens 39 prosent bekjenner seg til den romersk-katolske kirke. De senere årene har frikirkelige menigheter fått større oppslutning. Omkring 13 prosent av befolkningen er muslimer. I tillegg er det antatt at en tidel av befolkningen praktiserer tradisjonelle religioner. Mange ugandere praktiserer også kristendommen og sin tradisjonelle, lokale religion på samme tid.

Uganda er kategorisert som et MUL-land, minst utviklet land, av FN. 28 prosent av befolkningen lever under den internasjonale fattigdomsgrensen (Verdensbanken, 2021) på 1,90 amerikanske dollar per dag.

Homofili er forbudt i Uganda, og i februar 2014 undertegnet president Museveni anti-homoseksualitetsloven, en omstridt lov som skjerper dette forbudet. Loven medfører blant annet strengere fengselsstraff, opptil livstid, for å ha sex med en av samme kjønn, og den forbyr personer eller organisasjoner å «promotere» homoseksualitet. Amerikanske frikirker har spilt en rolle i utviklingen mot strengere fordømmelse av homofili i landet.

• Les mer om Ugandas befolkning.

Uganda er en republikk og har vært en selvstendig stat siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1962. Det er allmenn stemmerett for alle over 18 år, og grunnloven er Ugandas øverste lov. Etter forfatningen av 1995 er Uganda en enhetsstatlig republikk der presidenten velges i allmenne valg for fem år.

President i Uganda, Yoweri Museveni, innførte etter maktovertagelsen i 1986 et nullpartisystem, der politiske partier ble forbudt og de folkevalgte formelt ikke kunne representere noe politisk parti. Etter en folkeavstemning i 2005 ble et flerpartisystem innført. Foran valget i 2006 ble grunnloven endret slik at Museveni kunne sitte som president i et ubegrenset antall perioder. I 2017 fikk Museveni og hans regjering gjennom et parlamentsforslag om å oppheve presidentembetets aldersbegrensning på 75 år, slik at presidenten kan sitte livet ut.

Presidenten i Uganda har vide fullmakter, og er statsoverhode, leder av regjeringen og militært øverstkommanderende. I tillegg utnevner presidenten visepresident, statsminister og regjeringsmedlemmer.

14. januar 2021 vant Museveni og hans parti National Resistance Movement (NRM) sitt sjette presidentvalg. Ved alle valgene har Museveni og regjeringen blant annet blitt beskyldt for å arrestere politiske opponenter og manipulering av stemmene.

Rettsvesenet i Uganda har vært gjennom store forandringer siden uavhengigheten i 1962, og er i dag i stor grad basert på forfatningen fra 1995. Rettsvesenet er delvis uavhengig fra staten, men presidentens innflytelse på utnevnelsen av dommere har bidratt til å svekke domstolenes uavhengighet.

Ugandas forhold til nabolandene har i perioder vært anstrengt. Under Idi Amins styre på 1970-tallet ble det ført en aggressiv og uforutsigbar utenrikspolitikk, noe som endte med at Uganda invaderte Tanzania i 1978 og førte til at Amin ble avsatt etter et statskupp i 1979. På slutten av 1990-tallet var Uganda involvert i Kongo-krigene i nabolandet DR Kongo. Blant annet sendte Uganda militære styrker til Øst-Kongo for å støtte opprørere som ville kaste Kongos president Laurent Kabila, noe som førte til et svært anspent forhold mellom nabolandene.

Gjennom det østafrikanske mellomstatlige samarbeidet i East African Community (EAC) har Uganda i dag fått et bedre forhold til nabolandene Kenya, Tanzania, Rwanda og Burundi. Uganda er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner. Landet er også medlem av Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, Den afrikanske union (AU) og Cotonou-avtalen (tidligere Lomé-konvensjonen).

• Les mer om Ugandas politiske system, Ugandas utenrikspolitikk og Ugandas forsvar.

Paleontologiske bevis tyder på at jeger- og sankerfolk vandret i det området som i dag utgjør Uganda for minst 50 000 år siden. Man regner med at de første menneskene bosatte seg i de nordlige områdene av Uganda for rundt 5000 år siden. I løpet av de neste århundrene befolket forskjellige folkegrupper de sørlige områdene av Uganda.

På 1300-tallet vokste det frem kongedømmer med sentralisert makt i de sørlige og sentrale områdene av Uganda, mens de nordlige områdene var dominert av klanbaserte samfunn. I løpet av 1700-tallet utviklet Kintu-dynastiet i Buganda seg til å bli en av de mektigste statene i Øst-Afrika.

Etter at Storbritannia erklærte Uganda som protektorat i 1894 ble landet trukket inn i verdensøkonomien for å tjene kolonimaktens tekstilindustri gjennom blant annet bomullsdyrking. Å beskytte Nilens kilde ved Victoriasjøen for britiske interesser var en viktig motivasjon bak koloniherredømmet.

Etter uavhengigheten fra britene i 1962 var både president Milton Obote og Idi Amins regimer preget av intern uro og voldelige konflikter. Etter maktovertagelsen til Yoweri Museveni i 1986 opplevde landet sterk økonomisk vekst, redusert fattigdom og politisk stabilitet. Museveni høstet også internasjonal anerkjennelse for sine kampanjer mot hiv og aids. Uganda ble også raskt en viktig mottager av vestlig bistand. På 2000-tallet har imidlertid Museveni og regjeringen blitt beskyldt av flere internasjonale organisasjoner for et stadig mer autoritært styre.

De nordlige delene av Uganda har vært preget av en langvarig borgerkrig mellom Herrens motstandsarmé (Lord's Resistance Army, LRA) og regjeringshæren. Da konflikten var på sitt mest intense, bodde det opptil to millioner mennesker i internflyktningleirer i Nord-Uganda. Etter at LRA og ugandiske myndigheter undertegnet en våpenhvileavtale i 2006, har internflyktninger kunnet forlate leirene. De senere årene har LRA hovedsakelig holdt til utenfor Uganda, i DR Kongo og i Den sentralafrikanske republikk.

• Les mer om Ugandas historie og Ugandas samtidshistorie.

Landbruk og matvareproduksjon har vært de historiske hjørnesteinene i landets økonomi, og sysselsetter fremdeles et flertall av den yrkesaktive befolkningen. Landet har også en variert forbruksvareindustri, og det produseres blant annet møbler, maskindeler, tekstiler og forskjellige typer håndarbeider. Uganda har mineralforekomster av blant annet gull, tinn, jern og kobber. De siste tiårene har også turisme og reiseliv blitt en viktig del av landets økonomiske fundament. De viktigste bank- og finansinstitusjonene ligger i hovedstaden Kampala.

Kaffe er landets viktigste eksportartikkel. Andre viktige eksportartikler er bomull, te, tobakk, fisk, frukt og grønnsaker. Det knyttes også forventninger til økonomisk utbytte etter at det ble funnet rike forekomster av olje på bunnen av og i områdene rundt Albertsjøen, nær grensa til DR Kongo, i 2006. Det er forventet at oljeproduksjonen skal være i gang i 2025.

Idi Amins diktaturperiode fra 1971 til 1979 var svært ødeleggende for landets økonomi. Etter at Amin utviste rundt 50 000 mennesker av den asiatiske befolkningen, hvorav de fleste var indiskættede, brøt India alle diplomatiske og økonomiske forbindelser med Uganda. I tillegg var den indiskættede befolkningen viktige aktører i handels- og næringslivssektoren i Uganda.

Etter at Museveni grep makten i 1986 foretok regjeringen umiddelbart en rekke økonomiske reformer. Blant annet ble det utarbeidet et tipunktsprogram med sikte på en selvopprettholdende nasjonal økonomi som innebar en blandingsøkonomi; altså privat eierskap kombinert med en aktiv offentlig sektor. Sammen med gjenopptagelsen av det økonomiske samarbeidet med Kenya og Tanzania gjennom EAC førte tiltakene fra regjeringen til sterk økonomisk vekst, redusert fattigdom og politisk stabilitet.

Til tross for sterk økonomisk vekst de siste tiårene, er Uganda fremdeles regnet for å være et lavinntektsland. Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger er på 2297 amerikanske dollar (2020). Korrupsjon, mangelfull infrastruktur og ustabil tilgang til elektrisitet blir pekt på som noen av de største hindringene for utvikling av økonomi og næringsliv.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Uganda og mynt, mål og vekt i Uganda.

Ugandisk musikk har en sterk posisjon blant befolkningen i landet. De over 50 forskjellige befolkningsgruppene har århundrelange musikalske tradisjoner hvor de har utviklet sine egne skikker, drakter og sanger. På begynnelsen av 1900-tallet hentet ugandisk musikk inspirasjon fra blant annet kongolesisk musikk. Fra 1990-tallet vokste det frem en ny generasjon ugandiske musikere hvor mange hadde bakgrunn fra Kampalas fattige områder. Mange av disse artistene er i dag blant Ugandas mest populære musikere, blant annet Bobi Wine, som også stilte som presidentkandidat ved valget i 2022. En av landets mest kjente artister internasjonalt er Geoffrey Oryema (1953–2018).

Muntlige fortellertradisjoner har lenge stått sterkt i Uganda. Dette har blant annet gitt seg uttrykk i en variert og mangfoldig teaterscene. Teater brukes i mange sammenhenger, og i Kampala finnes en nasjonal teaterscene. Sentrale dramatikere er John Ruganda, Robert Serumaga og Murray Carlin.

Kjente ugandiske forfattere er Okot p’Bitek, Moses Isegawa, Monica Arac de Nyeko (født 1979) og Doreen Baingana (født 1966).

Utdanningssystemet i Uganda er i stor grad påvirket av det britiske utdanningssystemet og følger et 7-4-2-system, hvor barneskolen varer i sju år, ungdomsskolen i fire år og den videregående skolen i to år. Utdanningen er prinsipielt gratis og obligatorisk i sju år, fra barna fyller seks år til de er 12 år. Nesten alle barn begynner på barneskolen, men frafallet er stort, kun 27 prosent av barna fullfører barneskolen på normert tid (2019). Blant 15- til 24-åringene har halvparten fullført barneskolen (2019). 23 prosent av barna fullfører også ungdomsskolen, 16 prosent videregående opplæring (2019). Makerere University i Kampala ble grunnlagt i 1922 og er Øst-Afrikas eldste universitet. Det er også den største institusjonen for høyere utdanning i Uganda med sine rundt 35 000 studenter. 81 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive (2022).

Uganda har et rikt mediebilde med et stort antall statsdrevne og privateide aviser, magasiner og radio- og TV-kanaler. Engelsk er det dominerende språket i de riksdekkende mediene, men det finnes også et stort utvalg av aviser, radio- og tv-kanaler som publiserer innhold på lokale språk.

Uavhengige medier har i utgangspunktet pressefrihet i Uganda, men journalister og medier blir ofte trakassert eller stengt i perioder når de skriver om politisk sensitive temaer som korrupsjon blant høyerestående politikere, eller kritikk av presidenten. Dette gjelder særlig i perioder foran valg. Avisa The Daily Monitor regnes som det viktigste uavhengige mediet.

• Les mer om skole og utdanning i Uganda, medier i Uganda, Ugandas litteratur og musikk i Uganda.

Uganda har lenge vært en sentral mottaker av norsk bistand. I 1996 fikk landet på ny status som hovedsamarbeidsland for norsk utviklingshjelp. Blant annet ble det gitt budsjettstøtte til utvikling av privat sektor, øremerket midler til fattigdomsbekjempelse og støtte til å utvikle landets energi- og oljesektor. I 2014 holdt Norge tilbake 50 millioner bistandskroner etter at Uganda vedtok en lov der homofile kunne straffes med livsvarig fengsel.

I 2021 ble det øremerket 282 millioner kroner i bistand til Uganda. Viktige områder for den norske bistanden er blant annet utdanning, styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging, helse og sosial sektor, nødhjelp og miljø og energi.

Uganda er representert i Norge ved sin ambassade i København, mens Norge er representert i Uganda ved sin ambassade i hovedstaden Kampala.

• Øst-Afrika
• Afrika

• FN-sambandet om Uganda
• UDs landsider om Uganda
• Landinfo.no om Uganda
• BBC om Uganda
• World factbook om Uganda
• Norges ambassade i Uganda
• The Daily Monitor
• Makerere University